Javascript must be enabled to continue!
Emosjonell kompetanse i gruppeveiledning
View through CrossRef
Emosjonell kompetanse hos gruppeveiledere er viktig for å kunne håndtere egne følelser og samtidig evne å forstå andres følelser på en konstruktiv måte. Hensikten med denne studien er å utforske hvordan gruppeveiledere opplever og intensjonelt anvender sin emosjonelle kompetanse i veiledning av grupper. Datamaterialet er basert på dybdeintervjuer med tre gruppeveiledere og analysert ved bruk av den konstant komparative metode. Tre hovedtema ble identifisert: (1) emosjonelle responser, (2) empatisk tilstedeværelse, og (3) fasilitering av emosjonell kompetanse hos veisøkere. Resultatene understreker betydningen av selvbevissthet og empatisk tilstedeværelse hos veilederen som danner grunnlag for konstruktiv kommunikasjon med og mellom gruppemedlemmene.
University of Bergen Library
Title: Emosjonell kompetanse i gruppeveiledning
Description:
Emosjonell kompetanse hos gruppeveiledere er viktig for å kunne håndtere egne følelser og samtidig evne å forstå andres følelser på en konstruktiv måte.
Hensikten med denne studien er å utforske hvordan gruppeveiledere opplever og intensjonelt anvender sin emosjonelle kompetanse i veiledning av grupper.
Datamaterialet er basert på dybdeintervjuer med tre gruppeveiledere og analysert ved bruk av den konstant komparative metode.
Tre hovedtema ble identifisert: (1) emosjonelle responser, (2) empatisk tilstedeværelse, og (3) fasilitering av emosjonell kompetanse hos veisøkere.
Resultatene understreker betydningen av selvbevissthet og empatisk tilstedeværelse hos veilederen som danner grunnlag for konstruktiv kommunikasjon med og mellom gruppemedlemmene.
Related Results
Hvor relevante er PISA-resultatene for matematikkfaget i Norge? – En sammenlikning av matematisk kompetanse i PISA 2022 og LK20
Hvor relevante er PISA-resultatene for matematikkfaget i Norge? – En sammenlikning av matematisk kompetanse i PISA 2022 og LK20
Når resultatene fra PISA-undersøkelsen blir presentert, stilles det ofte spørsmål om resultatenes relevans for norsk skole. I dette kapittelet presenteres rammeverket for matematik...
Litterær kompetanse i barnehagelærerutdanningen
Litterær kompetanse i barnehagelærerutdanningen
Denne artikkelen søker å bidra med kunnskap om barnehagelærerstudenters litterære og didaktiske kompetanse, et fagområde det i liten grad er forsket på, selv om studentene som frem...
Digital kompetanse
Digital kompetanse
I kapittel 2 beskrives det hvordan digital kompetanse er definert og operasjonalisert gjennom et rammeverk utviklet for ICILS-studien. En gjennomgang av prøven for digital kompetan...
I litteraturlaboratoriet. Didaktisk praksis for litterær kompetanse
I litteraturlaboratoriet. Didaktisk praksis for litterær kompetanse
Artikkelen undersøker i hvilken grad og på hvilke måter visse undervisningsaktiviteter legger til rette for utvikling av elevers utvikling av litterær kompetanse i norskfaget på vi...
Arbeid med skriving i yrkesfaglærerutdanningen
Arbeid med skriving i yrkesfaglærerutdanningen
Denne artikkelen er basert på en studie om skriving i yrkesfaglærerutdanningen. Med bruk av en kvantitativ spørreundersøkelse av studenter på bachelorutdanningen og kvalitative int...
Matematikkundervisning i norske og nordiske klasserom – klasseledelse, støttende undervisning og faglige utfordringer
Matematikkundervisning i norske og nordiske klasserom – klasseledelse, støttende undervisning og faglige utfordringer
Undervisningskvaliteten er viktig for elevers prestasjoner i matematikk, men det er uklart hvilke aspekter ved undervisningskvaliteten som er viktig for elever i Norge. I PISA 2022...
Profesjonsutvikling i partnerskap
Profesjonsutvikling i partnerskap
Profesjonsutvikling i partnerskap er den andre tekstsamlingen fra Universitetet i Stavanger som tar utgangspunkt i erfaringer og læring fra partnersamarbeid i Rogaland. Høsten 2017...
Språkkompetanse hos voksne innvandrere i helsefagarbeiderutdanningen
Språkkompetanse hos voksne innvandrere i helsefagarbeiderutdanningen
Tidligere forskning har pekt på svake språkferdigheter som ett av flere hindre for sysselsetting av innvandrergrupper. Formell kompetanse i form av utdanning har vist seg å gi mer ...

