Hvordan argumenterer norske elever i matematikk? En analyse av 15-åringers besvarelser på tre oppgaver fra PISA 2022

Det finnes en del tidligere forskning som har vist at skriftlig argumentasjon er krevende for elever (Evens & Houssart, 2004; Healy & Hoyles, 2000; Kosko & Zimmerman, 2017; Nippold & Ward-Lonergan, 2010). Likevel er det få studier som har undersøkt norske elevers skriftlige argumentasjon. Denne studien tar utgangspunkt i omtrent 2 500 besvarelser fra norske elever (15 år) på tre oppgaver fra PISA 2022. I oppgavene skulle elevene vurdere om en påstand er sann og gi en skriftlig begrunnelse for hvorfor eller hvorfor ikke. Formålet med studien er å undersøke karakteristikker ved elevenes skriftlige argumenter i disse oppgavene. Besvarelsene ble gruppert ut fra karakteristikker ved elevens argumenter gjennom en induktiv kodeprosess. Kun en liten andel av besvarelsene ble vurdert til å inneholde et gyldig argument, noe som kan tyde på at det å argumentere skriftlig på denne typen oppgaver er krevende for norske elever. For de andre gruppene av besvarelser, finner vi blant annet argumenter med språklige uklarheter, argumenter som bygger på feil eller på misforståelser av oppgaven, og besvarelser som kun gjengir informasjon som er gitt i oppgaveteksten. De ulike karakteristikkene ved besvarelsene i gruppene tyder på at elevene strever med ulike sider ved det å legge fram et skriftlig argument. Videre viser resultatene at fordelingen av besvarelser i de ulike gruppene varierer på tvers av de tre oppgavene, noe som tyder på at oppgavens utforming påvirker hvilke typer feil eller mangler som oppstår i elevenes argumentasjon. Kapittelet diskuterer hvorvidt den lave andelen gyldige argumenter delvis kan skyldes at mange elever mangler kunnskap om hva som kjennetegner et gyldig argument.