Search engine for discovering works of Art, research articles, and books related to Art and Culture
ShareThis
Javascript must be enabled to continue!

Transspråking på yrkesfag: En nøkkel til elevens kompetanse

View through CrossRef
This article presents a case study of translanguaging in the vocational programme in skin therapy at a Norwegian upper secondary school. The term translanguaging is used to describe a communicative practice and pedagogical approach that enables students to utilise a diverse range of linguistic and semiotic resources to comprehend and communicate themselves. This is deemed particularly suitable for recently arrived minority language learners who are still in the process of developing their verbal skills in the language of instruction. Based on observations and recordings of assessment dialogues, where students used a self-designed model to communicate their competencies, we show how the use of this model, alongside students’ and teachers’ use of gestures, as well as students’ use of several languages, together strengthens students’ potential for communicating, meaning making and learning. The model, the gestures and the use of multiple languages serve to structure and support the students’ communication, memory and language, and have an important interactional function. As such, they provide cognitive, communicative and interactional scaffolding. Based on these findings, we discuss the particular need and potential for translanguaging in vocational education programmes.
Title: Transspråking på yrkesfag: En nøkkel til elevens kompetanse
Description:
This article presents a case study of translanguaging in the vocational programme in skin therapy at a Norwegian upper secondary school.
The term translanguaging is used to describe a communicative practice and pedagogical approach that enables students to utilise a diverse range of linguistic and semiotic resources to comprehend and communicate themselves.
This is deemed particularly suitable for recently arrived minority language learners who are still in the process of developing their verbal skills in the language of instruction.
Based on observations and recordings of assessment dialogues, where students used a self-designed model to communicate their competencies, we show how the use of this model, alongside students’ and teachers’ use of gestures, as well as students’ use of several languages, together strengthens students’ potential for communicating, meaning making and learning.
The model, the gestures and the use of multiple languages serve to structure and support the students’ communication, memory and language, and have an important interactional function.
As such, they provide cognitive, communicative and interactional scaffolding.
Based on these findings, we discuss the particular need and potential for translanguaging in vocational education programmes.

Related Results

Hvor relevante er PISA-resultatene for matematikkfaget i Norge? – En sammenlikning av matematisk kompetanse i PISA 2022 og LK20
Hvor relevante er PISA-resultatene for matematikkfaget i Norge? – En sammenlikning av matematisk kompetanse i PISA 2022 og LK20
Når resultatene fra PISA-undersøkelsen blir presentert, stilles det ofte spørsmål om resultatenes relevans for norsk skole. I dette kapittelet presenteres rammeverket for matematik...
Litterær kompetanse i barnehagelærerutdanningen
Litterær kompetanse i barnehagelærerutdanningen
Denne artikkelen søker å bidra med kunnskap om barnehagelærerstudenters litterære og didaktiske kompetanse, et fagområde det i liten grad er forsket på, selv om studentene som frem...
Transspråking i en samisk barnehageavdeling
Transspråking i en samisk barnehageavdeling
Kystområdene i Finnmark har en lang samisk historie, der fornorskningsprosessene har ført til språkskifte i mange familier og til norsk som dominerende språk. Vitalisering av sjøsa...
Emosjonell kompetanse i gruppeveiledning
Emosjonell kompetanse i gruppeveiledning
Emosjonell kompetanse hos gruppeveiledere er viktig for å kunne håndtere egne følelser og samtidig evne å forstå andres følelser på en konstruktiv måte. Hensikten med denne studien...
Digital kompetanse
Digital kompetanse
I kapittel 2 beskrives det hvordan digital kompetanse er definert og operasjonalisert gjennom et rammeverk utviklet for ICILS-studien. En gjennomgang av prøven for digital kompetan...
I litteraturlaboratoriet. Didaktisk praksis for litterær kompetanse
I litteraturlaboratoriet. Didaktisk praksis for litterær kompetanse
Artikkelen undersøker i hvilken grad og på hvilke måter visse undervisningsaktiviteter legger til rette for utvikling av elevers utvikling av litterær kompetanse i norskfaget på vi...
Arbeid med skriving i yrkesfaglærerutdanningen
Arbeid med skriving i yrkesfaglærerutdanningen
Denne artikkelen er basert på en studie om skriving i yrkesfaglærerutdanningen. Med bruk av en kvantitativ spørreundersøkelse av studenter på bachelorutdanningen og kvalitative int...
Förord
Förord
I foråret 2022 afholdt NordFo og University College Copenhagen (KP) konferencen Make It Together. Konferencen henvendte sig til nordiske forskere og undervisere indenfor craft, des...

Back to Top