Search engine for discovering works of Art, research articles, and books related to Art and Culture
ShareThis
Javascript must be enabled to continue!

Stillelesing i norskfaget – pustepause for læreren eller veiledningsøkt i lesing?

View through CrossRef
Denne studien undersøker hva fire lærere på barnetrinnet gjør når elevene leser stille. Stillelesing er en vanlig aktivitet i norske klasserom, men kunnskapen om hva læreren gjør i denne tiden og hvordan hun veileder faglig, er begrenset. Studien ønsker å bidra til økt viten om dette. For å belyse lærerens rolle under stillelesing, kombinerer studien forskning på stillelesing fra amerikanske klasserom med forskning på læreres tilbakemeldinger når elevene leser. De fire lærerne arbeider på 3. trinn. De er observert i en uke hver, og materialet består av videoopptak fra stillelesingsstundene i den uka lærerne er observert. Videoopptakene analyseres i lys av de fem grunnpilarene for leseopplæring (National reading panel, 2000): fonologisk bevissthet, avkoding, ordforråd, flyt og leseforståelse. Studien viser at lærerne bruker tiden under stillelesing svært forskjellig. To av lærerne bruker det aller meste av tiden på å høre på elevene lese og veilede dem faglig. De to andre lærerne bruker den største delen av tiden på organisering eller annet forefallende arbeid der de ikke kommuniserer med elever, for eksempel å rydde i klasserommet. Gjennom næranalyser av lærernes faglige veiledning finner studien at lærerne veileder i alle de relevante grunnpilarene for leseopplæring, men i ulik grad. Lærerne varierer også i hva slags type tilbakemeldinger de gir, og de bruker både ‘endelige’ tilbakemeldinger og ‘støttende’ tilbakemeldinger. Lærerne varierer veiledningen i større grad enn tidligere klasseromsstudier tilsier. Det kan imidlertid se ut som at lærere ville tjene på en bevisstgjøring rundt stillelesing som undervisningstid, og om ulike typer tilbakemeldinger.Nøkkelord: stillelesing, muntlige tilbakemeldinger, leseopplæring, barnetrinnet, norskfagetAbstractThis study explores what four teachers in primary school do when the pupils read silently. Silent reading (independent reading) is a common activity in Norwegian classrooms, but the knowledge about what the teacher does during this time and how she provides instructional support, is limited. This study aims to increase knowledge about this. To illuminate the teacher’s role during silent reading, the study combines research on silent reading with research on teachers’ feedback during oral reading. The four teachers are observed one week each, and the material consists of video recordings from the silent reading periods. The recordings are analyzed in light of the five pillars of reading instruction (National reading panel 2000): phonemic awareness, phonics, fluency, vocabulary and text comprehension. The study shows that the teachers spend the time during silent reading very differently. Two of them mostly spend the time on listening to the pupils read and on instructional support. The other two spend most time on organizing, or for instance tidying. Through close analyses of the teachers’ instructional support, the study finds that the teachers support the pupils in all the relevant pillars of reading instruction, but to a different degree. The teachers also vary in what kind of feedback they provide, using both ‘terminal’ and ‘sustaining’ feedback. The teachers vary their instructional support more than previous classroom studies have indicated. It looks, however, as if the teachers could profit on increased awareness about silent reading as teaching and about different kinds of feedback.Keywords: silent reading, oral feedback, reading instruction, primary school, Language arts
Title: Stillelesing i norskfaget – pustepause for læreren eller veiledningsøkt i lesing?
Description:
Denne studien undersøker hva fire lærere på barnetrinnet gjør når elevene leser stille.
Stillelesing er en vanlig aktivitet i norske klasserom, men kunnskapen om hva læreren gjør i denne tiden og hvordan hun veileder faglig, er begrenset.
Studien ønsker å bidra til økt viten om dette.
For å belyse lærerens rolle under stillelesing, kombinerer studien forskning på stillelesing fra amerikanske klasserom med forskning på læreres tilbakemeldinger når elevene leser.
De fire lærerne arbeider på 3.
trinn.
De er observert i en uke hver, og materialet består av videoopptak fra stillelesingsstundene i den uka lærerne er observert.
Videoopptakene analyseres i lys av de fem grunnpilarene for leseopplæring (National reading panel, 2000): fonologisk bevissthet, avkoding, ordforråd, flyt og leseforståelse.
Studien viser at lærerne bruker tiden under stillelesing svært forskjellig.
To av lærerne bruker det aller meste av tiden på å høre på elevene lese og veilede dem faglig.
De to andre lærerne bruker den største delen av tiden på organisering eller annet forefallende arbeid der de ikke kommuniserer med elever, for eksempel å rydde i klasserommet.
Gjennom næranalyser av lærernes faglige veiledning finner studien at lærerne veileder i alle de relevante grunnpilarene for leseopplæring, men i ulik grad.
Lærerne varierer også i hva slags type tilbakemeldinger de gir, og de bruker både ‘endelige’ tilbakemeldinger og ‘støttende’ tilbakemeldinger.
Lærerne varierer veiledningen i større grad enn tidligere klasseromsstudier tilsier.
Det kan imidlertid se ut som at lærere ville tjene på en bevisstgjøring rundt stillelesing som undervisningstid, og om ulike typer tilbakemeldinger.
Nøkkelord: stillelesing, muntlige tilbakemeldinger, leseopplæring, barnetrinnet, norskfagetAbstractThis study explores what four teachers in primary school do when the pupils read silently.
Silent reading (independent reading) is a common activity in Norwegian classrooms, but the knowledge about what the teacher does during this time and how she provides instructional support, is limited.
This study aims to increase knowledge about this.
To illuminate the teacher’s role during silent reading, the study combines research on silent reading with research on teachers’ feedback during oral reading.
The four teachers are observed one week each, and the material consists of video recordings from the silent reading periods.
The recordings are analyzed in light of the five pillars of reading instruction (National reading panel 2000): phonemic awareness, phonics, fluency, vocabulary and text comprehension.
The study shows that the teachers spend the time during silent reading very differently.
Two of them mostly spend the time on listening to the pupils read and on instructional support.
The other two spend most time on organizing, or for instance tidying.
Through close analyses of the teachers’ instructional support, the study finds that the teachers support the pupils in all the relevant pillars of reading instruction, but to a different degree.
The teachers also vary in what kind of feedback they provide, using both ‘terminal’ and ‘sustaining’ feedback.
The teachers vary their instructional support more than previous classroom studies have indicated.
It looks, however, as if the teachers could profit on increased awareness about silent reading as teaching and about different kinds of feedback.
Keywords: silent reading, oral feedback, reading instruction, primary school, Language arts.

Related Results

Lærerstudenten som frafallen leser - Om litteraturens fremtid i norsk skole
Lærerstudenten som frafallen leser - Om litteraturens fremtid i norsk skole
Young people’s reading of literature is in decline in Norway, and research shows that teacher students read less than average. To be able to address this problem adequately we inve...
Hur mår HBTIQ-unga i Finland?
Hur mår HBTIQ-unga i Finland?
Under våren 2013 kartlades välmående bland unga HBTIQ-personer i Finland (HBTIQ står för homosexuell, bisexuell, transperson, interkönad och queer) i en omfattande nätenkät. Unders...
Mat, miljö och hållbarhet : hur påverkar den mat vi svenskar äter planeten?
Mat, miljö och hållbarhet : hur påverkar den mat vi svenskar äter planeten?
Denna rapport sammanfattar det vetenskapliga kunskapsläget när det gäller ämnet en hållbar kost och hållbar matkonsumtion. En hållbar kost kan definieras som en kost som främjar in...
«Å nei! Skal vi lese igjen?» Dialogisk arbeid med to heile litterære verk på niande trinn
«Å nei! Skal vi lese igjen?» Dialogisk arbeid med to heile litterære verk på niande trinn
I denne artikkelen undersøker vi korleis strukturert dialogisk undervisning kan bidra til å støtte arbeid med heile litterære verk i norskfaget på ungdomstrinnet. I samarbeid med e...
Kritisk lesing i høyere utdanning: Hvordan forholder lærerstudenter seg til tekster som krever kritisk lesing?
Kritisk lesing i høyere utdanning: Hvordan forholder lærerstudenter seg til tekster som krever kritisk lesing?
Alle lærere har ansvar for å utvikle elevenes evne til å tenke – og lese – kritisk. For å lykkes med det, må de også kunne det selv. I artikkelen presenteres en studie som undersøk...
Marina miljön i 8+fjordar – nuvarande kunskap om ekosystemet och de mänskliga belastningarna
Marina miljön i 8+fjordar – nuvarande kunskap om ekosystemet och de mänskliga belastningarna
8+fjordar-området är topografiskt väldigt varierande. Vattenutbytet är långsamt och tillförseln av näringsämnen stor. Största delen av näringsämnen stannar kvar i fjordarna. Mest i...
Lærervejledningslandskabet i Danmark
Lærervejledningslandskabet i Danmark
Lærervejledninger til didaktiske læremidler er et overset studieobjekt i læremiddelforskningen. I denne artikel præsenteres en analysemodel for lærervejledninger, der sætter fokus ...
Høgtlesing av sørsamiske eventyr i gamma – eit leseprosjekt med elevar på 7. trinn
Høgtlesing av sørsamiske eventyr i gamma – eit leseprosjekt med elevar på 7. trinn
Korleis kan lesing av sørsamiske eventyr skape engasjement for litteratur hos elevar på mellomtrinnet? Vi har gjennomført eit opplegg med høgtlesing og litterære samtalar med fire ...

Back to Top