Search engine for discovering works of Art, research articles, and books related to Art and Culture
ShareThis
Javascript must be enabled to continue!

Betydningen av drektige reinsimlers ernæring for kalvers vekst, klimatiske toleranse og overlevelse

View through CrossRef
Forsøkene (viste) at tilleggsforing av underernærte simler i siste del av drektighetsperioden kun synes å ha effekt på fødselsvekten for kalvene forutsatt at simlene får høyverdig ernæring etter kalving. Den forskjellige ernæringsbakgrunn før kalving synes således ikke å innvirke på melkeproduksjon/kvalitet, da vektutviklingen for alle grupper av kalver i dette forsøket gikk parallelt i de tre første ukene etter kalving. Det ble heller ikke på noe punkt funnet signifikante forskjeller gruppene imellom når det gjelder kalvenes klimatiske toleranse. Det er dog bemerkelsesverdig at det var stor dødelighet blant de små kalvene etter unge små simler i GRUPPE L. Dette funn er interessant sett i sammenheng med resultatene fra Røros (se bidrag fra Dag Lenvik, side ) som viser at avkastningen fra en flokk kan økes markant om man konsentrerte slakteuttaket på små kalver og forhindrer bedekning av små, unge simler gjennom fjerning av eldre, store bukker. Med det forbehold at våre forsøk er utført på dyr i innhegning med et lavt aktivitetsnivå, kan man fra våreforsøk foreløpig konkludere med at tillegsfor ing av simler i siste halvdel av drektighetsperioden har effekt på kalvenes fødselsvekt, men at vektutviklingen for kalven er uavhengig av simlenes ernæringshistorie, om sistnevnte tilbys høyverdig ernæring etter kalving. Da små kalver etter underernærte simler viste høy dødelighet like etter fødselen, vil imidlertid tilleggsforing kunne øke avkastningen om det er mange unge simler i flokken. Resultatene fra Røros tyder imidlertid på at dette resultat normalt kan oppnås uten ekstra omkostninger gjennom et selektivt slakteuttak.
Title: Betydningen av drektige reinsimlers ernæring for kalvers vekst, klimatiske toleranse og overlevelse
Description:
Forsøkene (viste) at tilleggsforing av underernærte simler i siste del av drektighetsperioden kun synes å ha effekt på fødselsvekten for kalvene forutsatt at simlene får høyverdig ernæring etter kalving.
Den forskjellige ernæringsbakgrunn før kalving synes således ikke å innvirke på melkeproduksjon/kvalitet, da vektutviklingen for alle grupper av kalver i dette forsøket gikk parallelt i de tre første ukene etter kalving.
Det ble heller ikke på noe punkt funnet signifikante forskjeller gruppene imellom når det gjelder kalvenes klimatiske toleranse.
Det er dog bemerkelsesverdig at det var stor dødelighet blant de små kalvene etter unge små simler i GRUPPE L.
Dette funn er interessant sett i sammenheng med resultatene fra Røros (se bidrag fra Dag Lenvik, side ) som viser at avkastningen fra en flokk kan økes markant om man konsentrerte slakteuttaket på små kalver og forhindrer bedekning av små, unge simler gjennom fjerning av eldre, store bukker.
Med det forbehold at våre forsøk er utført på dyr i innhegning med et lavt aktivitetsnivå, kan man fra våreforsøk foreløpig konkludere med at tillegsfor ing av simler i siste halvdel av drektighetsperioden har effekt på kalvenes fødselsvekt, men at vektutviklingen for kalven er uavhengig av simlenes ernæringshistorie, om sistnevnte tilbys høyverdig ernæring etter kalving.
Da små kalver etter underernærte simler viste høy dødelighet like etter fødselen, vil imidlertid tilleggsforing kunne øke avkastningen om det er mange unge simler i flokken.
Resultatene fra Røros tyder imidlertid på at dette resultat normalt kan oppnås uten ekstra omkostninger gjennom et selektivt slakteuttak.

Related Results

Unge framtidsstemmer i nord
Unge framtidsstemmer i nord
Unges valg av utdanning og bosted vil påvirke utviklingen også i den nordligste landsdelen. Artikkelen gir et innblikk i hvordan noen unge fra Troms ser på framtiden i nord. På den...
CSR, innovasjon og verdiskaping
CSR, innovasjon og verdiskaping
CSR og innovasjon er nå veletablerte «buzzwords» og inngår som mantra i en formel for å bringe vekst og verdiskaping. Mot denne posisjonen står et tidligere mantra, med profitten i...
Skaleringsforhandlinger
Skaleringsforhandlinger
Hva er det beste samhandlingsmønsteret i skaleringssamspillet med «krevende andre» når fremtiden er uforutsigbar? Velger du å forankre dine anliggender i en serie med krav og betin...
Verdigrunnlaget i skoleloven av 1969: kontinuitet, forhandling og reformulering
Verdigrunnlaget i skoleloven av 1969: kontinuitet, forhandling og reformulering
Artikkelen analyserer utformingen av formålsparagrafen i skoleloven av 1969 som en prosess der skolens verdigrunnlag forhandles innenfor rammen av utdanningspolitikken. Med utgangs...
Epidemiologi ved systemisk lupus erythematosus (SLE)
Epidemiologi ved systemisk lupus erythematosus (SLE)
Det er utført få epidemiologiske studier av SLE i Norge. De studier som er utført viser liknende hyppighet og forekomst av SLE i Norge som i de øvrige nordiske land og forekomst av...
Imperiets barn – ett reportage
Imperiets barn – ett reportage
I Imperiets barn avdekker journalist og forfatter Liza Alexandrova-Zorina Sveriges post-Sovjetiske skyggesamfunn. Her får en møte historier fra en parallell virkelighet til det sos...
Globalisering og verdiskaping i norsk økonomi
Globalisering og verdiskaping i norsk økonomi
Artikkelen dokumenterer hvordan globalisering i form av samhandling med utlandet reflekteres i statistisk materiale om verdiskaping i Norge. Bakgrunnen er en antakelse om at global...
Den rettslige betydningen av yrkesetiske regler med utgangspunkt i lovfestede spesielle god skikk-regler
Den rettslige betydningen av yrkesetiske regler med utgangspunkt i lovfestede spesielle god skikk-regler
Med hjemmel i de lovfestede spesielle god skikk-reglene (SGS) har flere yrker utformet yrkesetiske regler med en lovmessig forankring. Denne artikkelen tar utgangspunkt i fem yrker...

Back to Top