Unge framtidsstemmer i nord

Unges valg av utdanning og bosted vil påvirke utviklingen også i den nordligste landsdelen. Artikkelen gir et innblikk i hvordan noen unge fra Troms ser på framtiden i nord. På den ene siden formidles en statistisk beskrivelse av framtidsperspektiver for Nord-Norge fra SSB, media og også forskere, som kan oppleves som en negativ trussel – også for ungdommen. Det demografiske framtidsbildet for landsdelen som beskrives er dystert. Dette kan bli en negativ prediksjon, nærmest en selvoppfyllende profeti. På den andre siden vokser ungdom opp i en landsdel med svært positive framtidsmuligheter; turiststrømmen øker, Nord-Norge opplever en raskere økonomisk vekst enn resten av landet, og mange nye arbeidsplasser ser dagens lys.Det er flere trekk i samfunnsutviklingen som gjør steder viktige og gjør at nye perspektiver på og teorier om sted utvikles. Økt mobilitet i verden, mer oppmerksomhet på flyt av mennesker, produkter og idéer og mer intense globaliseringsprosesser, påvirker også samfunnsmessige fenomen på nye måter i nord.Mange unge i Troms flytter for å ta utdanning og kan da både bo på flere plasser og oppleve tilhørighet til mer enn ett sted. Begrepet flerstedstilknytning og stedspolygami åpner for andre måter å forstå samhandling mellom forskjellige steder man har tilknytning til. Det er et interessant funn at en stor andel unge fra Troms ønsker å ta utdanning i utlandet. Glokale borgere med flere og parallelle identiteter, åpner for nye måter å forstå og gjenskape steder.«Mulighetens landsdel» brukes av mange om den nordligste landsdelen. I dette skjæringspunktet er ungdom utfordret, både gjennom elektronisk spørreundersøkelse, workshop og intervju om deres forståelse og syn på framtiden. Hvilke næringer ser disse ungdommene som de viktigste for regionens vekst og utvikling? Hvilke faktorer mener de unge bidrar og hindrer vekst?