Veilederatferd og opplevd læringsutbytte ved klinisk veiledning av medisinstudenter

Bakgrunn: Kliniske veilederes pedagogiske ferdigheter har stor betydning for studenters læring. Vi undersøkte hva slags veilederatferd som ga medisinstudenter i Norge og norske medisinstudenter i utlandet en opplevelse av godt læringsutbytte ved veiledning i forbindelse med kliniske pasientmøter (klinisk veiledning). Materiale og metode: I en nettbasert spørreundersøkelse evaluerte studentene 14 påstander om veilederatferd, gruppert som rollemodellering, coaching, artikulering, utforsking og trygt læringsmiljø samt selvopplevd læringsutbytte, alle på skala 1–5. Sammenhenger mellom veilederatferd og selvopplevd læringsutbytte ble undersøkt med lineær regresjonsanalyse. Resultater: Vi inkluderte 457 besvarelser, 231 (50,5 %) fra medisinstudenter i Norge og 226 (49,5 %) fra norske medisinstudenter i utlandet. Blant medisinstudenter i Norge var det sammenheng mellom godt læringsutbytte og rollemodellering, Beta = 0,33 (95 % konfidensintervall 0,18–0,48), coaching, Beta = 0,28 (0,08–0,47), og trygt læringsmiljø, Beta = 0,18 (0,00–0,35). Blant norske medisinstudenter i utlandet var det sammenheng for rollemodellering, Beta = 0,34 (0,15–0,53), og trygt læringsmiljø, Beta = 0,21 (0,01–0,41). Fortolkning: Medisinstudenter verdsatte veiledere som demonstrerte kliniske ferdigheter og profesjonalitet (rollemodellering), som observerte studenten og ga råd og tilbakemeldinger underveis i læringssituasjonen (coaching), og som skapte et trygt læringsmiljø.