Ærlig talt? Moralsk motivasjon i Norge og USA

Moralsk atferd spiller en avgjørende rolle for økonomiske og sosiale utfall. I denne studien rapporterer vi fra et eksperiment som kartlegger ærlighet i Norge og USA ved hjelp av et bestemt tankeeksperiment (mind game). I eksperimentet tenker deltakerne på et tall mellom 1 og 6, kaster en terning, og så svarer om de gjettet riktig, hvor selvrapporterte riktige svar kan utløse en premie. Selv om man ikke kan avsløre uærlighet på individnivå, kan denne metoden si noe om uærlighet på gruppenivå. Siden det er én sjettedels sjanse for å gjette riktig, vil andelen selvrapporterte korrekte svar utover én sjettedel indikere andelen uærlige i gruppen. Det er tre hovedfunn fra vår studie. For det første finner vi at det store flertallet av deltakerne i begge land velger å rapportere sannferdig, og det i en situasjon hvor det er penger å tjene på en løgn, og umulig å bli avslørt. For det andre er det mer overrapportering av korrekte svar i USA enn i Norge, noe som tyder på en høyere moralsk kostnad ved å lyve i Norge. For det tredje finner vi at det er signifikante forskjeller i ærlighet mellom grupper innad i et land med hensyn på kjønn, alder, utdanningsnivå.   Abstract in English:Honestly? Moral Motivation in Norway and the USAMoral behavior plays a crucial role in economic and social outcomes. In this study, we report findings from an experiment measuring honesty in Norway and the United States using a specific thought experiment known as the “mind game”. In the experiment, participants are asked to think of a number between 1 and 6, roll a die, and then report whether they guessed correctly, where correct guesses may yield a monetary reward. Although dishonesty cannot be detected at the individual level, this method provides insights into dishonesty at the group level. Since the probability of guessing correctly is one in six, any reported success rate exceeding this proportion indicates the presence of dishonesty in the group. The study yields three main findings. First, we find that the vast majority of participants in both countries choose to report truthfully – even in a situation where lying could bring financial gain and there is no risk of detection. Second, there is more overreporting of correct answers in the United States than in Norway, indicating a greater moral cost of lying in the Norwegian context. Third, we find significant within-country differences in honesty, according to age, gender, and level of education.