Kriseledelse og organisering

Utforming av formell struktur handler om å etablere en fornuftig arbeidsdeling mellom organisatoriske enheter og mellom formelle roller, samtidig som det legges til rette for god samordning mellom disse elementene. En viktig mekanisme for samordning er bruk av regelverk og prosedyrer. Strukturelle virkemidler har gjerne en sentral plass når det skal legges til rette for krisehåndtering, når handlinger i og utfall av kriser skal analyseres, og som læringspunkter etter evaluering av krisehåndtering. I artikkelen vil vi identifisere og beskrive tre tilnærminger til sammenhengen mellom organisasjonsstruktur og krisehåndtering. Vi går først inn på et strukturelt-instrumentelt perspektiv hvor spørsmålet om krisehåndtering primært forstås som et spørsmål om (stabil) organisasjonsutforming innen og mellom organisasjoner. Deretter beskrives en tilnærming som vektlegger strukturens fleksibilitet eller hvordan elementer i en formell struktur utvikles og endres i forløpet av en krise. Et tredje perspektiv inntar et kritisk ståsted og setter søkelyset på begrensninger ved en strukturell innfallsvinkel. En overdreven vekt på formelle roller, ansvar og etterlevelse av forhåndsdefinerte prosedyrer kan dermed ha negative heller enn positive effekter på krisehåndtering.