Trump i tradisjonell amerikansk Nato-kritikk: Brudd eller kontinuitet?

Gjennom ti år i politikken har Trump kritisert Nato-alliansen. Noen anser hans kritikk som prinsipiell, og konkluderer med at han stadig er på nippet til å forlate alliansen. Andre fastholder at Trumps kritikk er pragmatisk – at han ønsker å gi inntrykk av at alliansen er i fare for å presse medlemsland til å øke sine forsvarsbudsjetter. I denne artikkelen forsøker jeg å utforske dette nærmere ved å plassere Trumps Nato-uttalelser i tradisjonell amerikansk Nato-kritikk, der både pragmatiske og prinsipielle innsigelser har en lang idéhistorie. Jeg finner at Trumps syn overskrider de tradisjonelle kategoriene, og verken kan kalles rent prinsipielt eller pragmatisk. Trumps syn på Nato er viklet inn i et større, prinsipielt og personlig verdensbilde der USA er blitt forfordelt av egne ledere og egne allierte. For Trump er ikke sikkerhet, fred og suverenitet de viktigste hensynene i Nato-debatten. Byrdedeling er heller ikke et mål i seg selv. Snarere er hans Nato-kritikk del av et performativt storhetskonsept. Trumps syn på Nato avhenger av hvorvidt alliansen bidrar til amerikansk «storhet». Dette medfører stadig endrede amerikanske krav, som tidvis bunner i reelle forhold og tidvis er mer performative, og det medfører stadig usikkerhet for allierte rundt effekten av å etterkomme kravene. Abstract in EnglishTrump in Traditional American NATO Criticism: Break or Continuity?Donald Trump has spent ten years in U.S. politics criticizing the NATO alliance. Some view his criticism as principled, indicating that Trump is perpetually on the verge of leaving the alliance. Others contend that the criticism is pragmatic, where Trump only gives the impression that the alliance is in danger to pressure allies to increase their defense budgets. In this article, I explore Trump’s view of NATO by placing his criticism in traditional U.S. criticism of the alliance, where both pragmatic and principled objections have long ideational histories. I find that Trump’s view is neither purely principled nor pragmatic and thus transcends traditional categories. Trump’s view of NATO ties in with a larger principled and personal worldview where the United States has been disadvantaged by its leaders and allies alike. To Trump, security, peace, and sovereignty are not main concerns in the NATO debate. Further, burden-sharing is not an independent objective. Rather, Trump’s criticism of NATO is part of his performative concept of greatness. Vis-à-vis NATO allies, this means continually shifting U.S. demands, at times grounded in performative rather than real concerns, and it means continuing uncertainty for allies regarding the effects of complying with U.S. demands.