Kjønnskvotering i norske bedriftsstyrer – vellykket likestillingspolitikk?

Til tross for Norges status som et foregangsland for likestilling er det norske samfunn fortsatt preget av tydelige kjønnsskjevheter. Det gjelder blant annet vedvarende mannsdominans i topplederstillinger. På 1990-tallet stod spørsmål om hvilke politiske tiltak som kunne fremme kjønnsbalanse på toppen av næringslivet, og i styrer spesielt, sentralt i den offentlige debatten. Det resulterte i at forslaget om å regulere kjønnsbalansen i norske bedriftsstyrer ble vedtatt i 2003. Målsettingen var å introdusere en politikk som ville bidra til å motvirke mannsdominans i toppen av næringslivet. I denne artikkelen undersøkes det om kjønnskvotering i bedriftsstyrer kan betraktes som et vellykket tiltak. For det første undersøkes dette ved hjelp av tall for endringer i kjønnsfordelingen i styrer som er underlagt kjønnsbalansekrav, sammenlignet med dem som ikke er det. For det andre undersøkes det om kjønnskvotering i bedriftsstyrer har ført til endringer i kjønnssammensetningen blant ansatte toppledere, og for det tredje om innføringen av kjønnskvotering i bedriftsstyrer har påvirket holdningene til tiltaket. Avslutningsvis diskuteres det hvorvidt kjønnskvotering i bedriftsstyrer kan anses som en vellykket politikk. Abstract in English Gender Quotas on Norwegian Corporate Boards – a Policy Success? Despite Norway's status as a leader in gender equality, there are still evident gender disparities, particularly regarding male dominance in senior executive positions. In the 1990s, the question of which political measures could promote gender balance at the top of the business sector, especially on boards, was central to the public debate. This led to the proposal to regulate gender balance on Norwegian corporate boards being adopted in 2003. The goal was to introduce a policy that would help counteract male dominance at the top of the business sector. This article examines and discusses whether gender quotas on corporate boards can be considered a policy success. Firstly, this is examined using figures for changes in gender distribution on boards that are subject to gender balance requirements, compared to those that are not. Secondly, it investigates whether gender quotas on corporate boards have led to changes in the gender composition among senior executives. Thirdly, it explores whether the introduction of gender quotas on corporate boards has influenced attitudes towards the measure. Finally, it discusses whether gender quotas on corporate boards can be considered a policy success.