Sammenhengen mellom øving og dybdelæring i kunst og håndverkundervisning

I dette prosjektet undersøker vi fra lærerens perspektiv hva som er sammenhengen mellom øving og dybdelæring i kunst og håndverk­undervisning. Tradisjonelt er øving knyttet til repetisjon av tekniske ferdigheter. Men vi plasserer oss teoretisk innenfor øving som en grunnleggende form for læring som involverer hele eleven og kan settes i sammenheng med dybdelæring. Det vil si at øving og dybdelæring involverer ikke bare tenkning, men også kropp, sanser og følelser. Vi ser på øving og dybdelæring som forandringsprosesser som skjer i eleven selv (Aggerholm & Standal, 2021; Bollnow, 1969, 1976; Dahl et al., 2019; Friesen & Koerrenz, 2017; Merleau-Ponty, 1994; Ruud, 1983; Østern et al., 2021). Prosjektet har en feno­menologisk tilnærming da vi gjennom kvalitative intervjuer søker innsikt i grunnskolelæreres personlige undervisningserfaringer (Gill, 2020; Kvale & Brinkmann, 2021). Høsten 2021 ble det gjennomført intervjuer med 9 lærere som underviser i kunst og håndverk ved ulike barne- og ungdomsskoler i Norge. Gjennom det teoretiske perspek­tivet analyserer vi funnene og diskuterer først øving og dybde­læring som forandringsprosesser. Videre diskuterer vi mer spesifikt for­andrings­­prosesser for å utvikle håndlag og utvikling av prosess­ferdig­heter. Vi har også avdekket utfordringer med sammen­hengen mellom øving og dybdelæring. Hovedsakelig er utfordringene knyttet til uklar­heter rundt progresjon, tidspress og elevenes manglende utholden­het.. Undersøkelsen bidrar til å se øving og dybdelæring fra andre perspektiver enn det rent kognitive. Nøkkelord: øving, dybdelæring, kroppslig læring, kunst og håndverk, undervisning