Search engine for discovering works of Art, research articles, and books related to Art and Culture
ShareThis
Javascript must be enabled to continue!

Medisinsk kunnskap før og nå:Fra teori til systematiske oversikter

View through CrossRef
Teorien om balansen mellom de fire kroppsvæskene – humoralpatologien – dominerte sykdomsforståelse og dermed også medisinsk behandling i 2000 år. Brekkmidler, årelating og avføringsmidler var hyppig brukte virkemidler for å rette opp i ”ubalanse” mellom kroppsvæskene, som var regnet som årsak til sykdom.Det var ikke før på 1700-tallet at faktisk empirisk kunnskap ble etterspurt som begrunnelse for valg av behandlingsmetoder. Det å telle opp hvordan det gikk med pasienter som fikk en behandling, og sammenlikne med pasienter som ikke fikk behandlingen, var en ny måte å presentere behandlingseffekter på. Fra 1800-tallet av er det mange eksempler på at behandlingsmetoder ble prøvet ut ved å la annenhver pasient motta behandlingen.Streptomycinstudien til UK Medical Research Council (1946) regnes for å være det første randomiserte kontrollerte forsøket innen medisinsk forskning, og for å ha satt standarden for hvordan kliniske utprøvninger bør utføres.I boka ”Effectiveness and Efficiency. Random Reflections on Health Services” (1972) kritiserte Archie Cochrane mangelen på dokumentasjon for mange av tiltakene som utføres i helsetjenesten. Han ønsket seg langt flere randomiserte studier. Dessuten tok han til orde for at alle randomiserte studier burde samles, og at resultatene burde oppsummeres jevnlig. Iain Chalmers tok utfordringen og påbegynte et omfattende arbeid med å utarbeide en database over randomiserte kontrollerte forsøk. Med utgangspunkt i denne databasen ble det så utarbeidet systematiske oversikter over gjeldende kunnskap om effekt av tiltak i helsetjenesten. Dette ble starten på Cochrane-samarbeidet.Fretheim A. Medical knowledge then and now: From theory to systematic reviews. Nor J Epidemiol 2013; 23 (2): 113-118.ENGLISH SUMMARYThe humoral medicine-theory dominated the understanding of diseases and thus also medical treatments over 2,000 years. Purgatives, bloodletting and laxatives were frequently used to correct ”imbalances” between body fluids, which were seen as the cause of disease.It was not until the 18th century that actual empirical knowledge was seen as important as a basis for making decisions about choice of treatment. At this time, the idea of counting the outcomes among patients receiving a treatment and compare with patients who did not, was a new approach for presenting treatment effects. As of the 19th century there are many examples of treatments being tested by the use of alternation, i.e. allocating every other patient to the treatment under evaluation.The UK Medical Research Council’s streptomycin-trial (1946) is regarded as the first randomised controlled trial in medicine, and for having set the standard for clinical trials.In his book, ”Effectiveness and Efficiency. Random Reflections on Health Services” (1972), Archie Cochrane criticised the lack of evidence for many of the interventions being performed in the health services. He called for far more randomised trials. He also proposed that findings from randomised trials should be collated, and that the results should be summarised on a regular basis. Iain Chalmers took the challenge and engaged in the huge task of developing a database of randomised controlled trials. With the database as a starting point, several systematic reviews of current evidence on the effects of interventions in the health services were produced. This was the start of the Cochrane Collaboration.
Norwegian University of Science and Technology (NTNU) Library
Title: Medisinsk kunnskap før og nå:Fra teori til systematiske oversikter
Description:
Teorien om balansen mellom de fire kroppsvæskene – humoralpatologien – dominerte sykdomsforståelse og dermed også medisinsk behandling i 2000 år.
Brekkmidler, årelating og avføringsmidler var hyppig brukte virkemidler for å rette opp i ”ubalanse” mellom kroppsvæskene, som var regnet som årsak til sykdom.
Det var ikke før på 1700-tallet at faktisk empirisk kunnskap ble etterspurt som begrunnelse for valg av behandlingsmetoder.
Det å telle opp hvordan det gikk med pasienter som fikk en behandling, og sammenlikne med pasienter som ikke fikk behandlingen, var en ny måte å presentere behandlingseffekter på.
Fra 1800-tallet av er det mange eksempler på at behandlingsmetoder ble prøvet ut ved å la annenhver pasient motta behandlingen.
Streptomycinstudien til UK Medical Research Council (1946) regnes for å være det første randomiserte kontrollerte forsøket innen medisinsk forskning, og for å ha satt standarden for hvordan kliniske utprøvninger bør utføres.
I boka ”Effectiveness and Efficiency.
Random Reflections on Health Services” (1972) kritiserte Archie Cochrane mangelen på dokumentasjon for mange av tiltakene som utføres i helsetjenesten.
Han ønsket seg langt flere randomiserte studier.
Dessuten tok han til orde for at alle randomiserte studier burde samles, og at resultatene burde oppsummeres jevnlig.
Iain Chalmers tok utfordringen og påbegynte et omfattende arbeid med å utarbeide en database over randomiserte kontrollerte forsøk.
Med utgangspunkt i denne databasen ble det så utarbeidet systematiske oversikter over gjeldende kunnskap om effekt av tiltak i helsetjenesten.
Dette ble starten på Cochrane-samarbeidet.
Fretheim A.
Medical knowledge then and now: From theory to systematic reviews.
Nor J Epidemiol 2013; 23 (2): 113-118.
ENGLISH SUMMARYThe humoral medicine-theory dominated the understanding of diseases and thus also medical treatments over 2,000 years.
Purgatives, bloodletting and laxatives were frequently used to correct ”imbalances” between body fluids, which were seen as the cause of disease.
It was not until the 18th century that actual empirical knowledge was seen as important as a basis for making decisions about choice of treatment.
At this time, the idea of counting the outcomes among patients receiving a treatment and compare with patients who did not, was a new approach for presenting treatment effects.
As of the 19th century there are many examples of treatments being tested by the use of alternation, i.
e.
allocating every other patient to the treatment under evaluation.
The UK Medical Research Council’s streptomycin-trial (1946) is regarded as the first randomised controlled trial in medicine, and for having set the standard for clinical trials.
In his book, ”Effectiveness and Efficiency.
Random Reflections on Health Services” (1972), Archie Cochrane criticised the lack of evidence for many of the interventions being performed in the health services.
He called for far more randomised trials.
He also proposed that findings from randomised trials should be collated, and that the results should be summarised on a regular basis.
Iain Chalmers took the challenge and engaged in the huge task of developing a database of randomised controlled trials.
With the database as a starting point, several systematic reviews of current evidence on the effects of interventions in the health services were produced.
This was the start of the Cochrane Collaboration.

Related Results

Implementeringsforskning: vitenskap for forbedring av praksis
Implementeringsforskning: vitenskap for forbedring av praksis
Medisinsk forskning har ført til store framskritt de siste tiårene. Det er investert mye mer ressurser på basalforskning og klinisk forskning enn på å utvikle og evaluere metoder f...
Kunnskapsbasert politikkutforming
Kunnskapsbasert politikkutforming
Kunnskapsbasert politikkutforming er en tilnærming til politiske beslutninger der en søker å benytte den beste, tilgjengelige forskningsbaserte kunnskapen – samtidig som det tas hø...
Penerapan Teori-Teori Filosofis Dalam Menafsirkan Al-Qur’an
Penerapan Teori-Teori Filosofis Dalam Menafsirkan Al-Qur’an
<p><strong>Abstract</strong></p><p>Human reason is a tool to understand the realities and to express them in the philosophical theories. Because the K...
Kortbladsbeskrivelse, Geologisk kort over Danmark, 1:50 000, Møn Dele af 1511 I, 1511 IV og 1512 II
Kortbladsbeskrivelse, Geologisk kort over Danmark, 1:50 000, Møn Dele af 1511 I, 1511 IV og 1512 II
Det geologiske kortblad Møn omfatter Møn med de tilgrænsende øer Langø, Lindholm og Nyord samt mindre dele af Sjælland og Falster. Kortet består af dele af de topografiske kortblad...
TEORI PUITIKA SASTERA MELAYU: INTERPRETASI DAN PRAKTIKALITI
TEORI PUITIKA SASTERA MELAYU: INTERPRETASI DAN PRAKTIKALITI
ABSTRAK Makalah ini bertujuan menilai Teori Puitika Sastera Melayu sebagai teori sastera tempatan yang digagaskan oleh Muhammad Haji Salleh (1989). Teori ini mendapat perhati...
Abstract 1587: Targeted deletion of Fra-1 blocks oncogenic K-ras induced lung tumor development and progression in mice
Abstract 1587: Targeted deletion of Fra-1 blocks oncogenic K-ras induced lung tumor development and progression in mice
Abstract Background: Fra-1 (Fosl1) is a dimeric partner of AP-1 transcription factor and regulates gene expression in a context-dependent (cell-type and stimulus-spe...
Podcastlytteren som hverdagskurator: En undersøgelse af podcastlytning som praksisfænomen i hverdagen
Podcastlytteren som hverdagskurator: En undersøgelse af podcastlytning som praksisfænomen i hverdagen
Streaming og on demand-mediebrug er en generel medietendens, der breder sig i disse år i kraft af digitaliseringen af medierne. Som et on demand-medie indebærer podcasten en meget...
Læreres utbytte av kunnskap om hjernen
Læreres utbytte av kunnskap om hjernen
Konkrete klasseromsanvendelser av hjerneforskning har latt vente på seg. I denne oversiktsartikkelen undersøkes det potensielle utbyttet for lærerstudenter ved å kjenne til ulike...

Back to Top