Javascript must be enabled to continue!
Lesing av delvis motstridende tekster i syvende klasse
View through CrossRef
I denne artikkelen ser vi på hvilken type informasjon elever i 7. klasse vektlegger for å konstruere en sammenhengende oppsummering av fire til dels motstridende tekster. Elever møter ofte flere tekster om samme tema – multiple tekster – og vi trenger økt kunnskap om hvordan de leser slike tekster. Elevene leste fire ulike tekster om en sykkelulykke. Tekstene presenterte informasjon som var delvis sammenfallende på tvers av alle tekstene, og delvis motstridende informasjon som innebar at enkelte tekster ga ulike beskrivelser av hendelsesforløpet. Vi testet elevenes ordavkodingsferdigheter, fikk dem til å fylle ut et spørreskjema om lesevaner og vi innhentet elevenes resultater på Nasjonal leseprøve. Etter lesing ba vi elevene gi en oppsummering av sykkelulykken. Elevene gjenga relativt mer sammenfallende informasjon enn motstridende informasjon. Gode resultater på Nasjonal leseprøve ser ut til å ha en sammenheng med elevenes ferdigheter i å konstruere en sammenhengende forståelse av de fire tekstene. Elever som oppga å lese mye på Internett hadde imidlertid fått med mindre av informasjonen som var felles for de fire tekstene i sine oppsummeringer. Vi fant også en negativ sammenheng mellom fritidslesing på Internett og resultatene fra Nasjonal leseprøve. Samlet sett indikerer resultatene at når elevene skal skape sammenheng mellom flere delvis motstridende tekster, så blir sammenfallende informasjon vektlagt mer enn motstridende informasjon. Dessuten ser det ut til at de elevene som bruker mest fritid til å lese på Internett, sliter mer med å sammenfatte innholdet i de fire tekstene enn de andre elevene.
Title: Lesing av delvis motstridende tekster i syvende klasse
Description:
I denne artikkelen ser vi på hvilken type informasjon elever i 7.
klasse vektlegger for å konstruere en sammenhengende oppsummering av fire til dels motstridende tekster.
Elever møter ofte flere tekster om samme tema – multiple tekster – og vi trenger økt kunnskap om hvordan de leser slike tekster.
Elevene leste fire ulike tekster om en sykkelulykke.
Tekstene presenterte informasjon som var delvis sammenfallende på tvers av alle tekstene, og delvis motstridende informasjon som innebar at enkelte tekster ga ulike beskrivelser av hendelsesforløpet.
Vi testet elevenes ordavkodingsferdigheter, fikk dem til å fylle ut et spørreskjema om lesevaner og vi innhentet elevenes resultater på Nasjonal leseprøve.
Etter lesing ba vi elevene gi en oppsummering av sykkelulykken.
Elevene gjenga relativt mer sammenfallende informasjon enn motstridende informasjon.
Gode resultater på Nasjonal leseprøve ser ut til å ha en sammenheng med elevenes ferdigheter i å konstruere en sammenhengende forståelse av de fire tekstene.
Elever som oppga å lese mye på Internett hadde imidlertid fått med mindre av informasjonen som var felles for de fire tekstene i sine oppsummeringer.
Vi fant også en negativ sammenheng mellom fritidslesing på Internett og resultatene fra Nasjonal leseprøve.
Samlet sett indikerer resultatene at når elevene skal skape sammenheng mellom flere delvis motstridende tekster, så blir sammenfallende informasjon vektlagt mer enn motstridende informasjon.
Dessuten ser det ut til at de elevene som bruker mest fritid til å lese på Internett, sliter mer med å sammenfatte innholdet i de fire tekstene enn de andre elevene.
Related Results
Kritisk lesing i høyere utdanning: Hvordan forholder lærerstudenter seg til tekster som krever kritisk lesing?
Kritisk lesing i høyere utdanning: Hvordan forholder lærerstudenter seg til tekster som krever kritisk lesing?
Alle lærere har ansvar for å utvikle elevenes evne til å tenke – og lese – kritisk. For å lykkes med det, må de også kunne det selv. I artikkelen presenteres en studie som undersøk...
Lærerstudenten som frafallen leser - Om litteraturens fremtid i norsk skole
Lærerstudenten som frafallen leser - Om litteraturens fremtid i norsk skole
Young people’s reading of literature is in decline in Norway, and research shows that teacher students read less than average. To be able to address this problem adequately we inve...
«Å nei! Skal vi lese igjen?» Dialogisk arbeid med to heile litterære verk på niande trinn
«Å nei! Skal vi lese igjen?» Dialogisk arbeid med to heile litterære verk på niande trinn
I denne artikkelen undersøker vi korleis strukturert dialogisk undervisning kan bidra til å støtte arbeid med heile litterære verk i norskfaget på ungdomstrinnet. I samarbeid med e...
Kritisk visuell analyse som litteraturdidaktisk inngang til omgrepa makt og avmakt. Ei lesing av tre oppslag i boka La skogen leve! av Nora Dåsnes
Kritisk visuell analyse som litteraturdidaktisk inngang til omgrepa makt og avmakt. Ei lesing av tre oppslag i boka La skogen leve! av Nora Dåsnes
Læreplanen og norskdidaktikken knyter oftast kritisk lesing til sakprosa, og kritisk lesing av skjønnlitterære tekstar er mindre vanleg. I læreplanen for Kunnskapsløftet (LK20) leg...
Leseopplæring og fagenes literacy
Leseopplæring og fagenes literacy
Artikkelen er opprinnelig publisert i Leseboka. Leseopplæring i alle fag (Skaftun, Solheim, & Uppstad, 2015), og er et forsøk på å formulere et helhetlig perspektiv på lesing o...
Litterær sakprosa. Trenger vi egentlig begrepet?
Litterær sakprosa. Trenger vi egentlig begrepet?
I dette debattinnlegget diskuterer jeg hvorvidt det er viktig for forskning og for det litterære feltet generelt at litterær sakprosa anvendes som begrep. Jeg trekker i tvil verdie...
Grammatiske fingeravtrykk - Normklynger og forfatterattribusjon
Grammatiske fingeravtrykk - Normklynger og forfatterattribusjon
Normklynger er grupper av tekster som viser felles valg blant valgfrie alternativer innenfor en skriftspråksnorm og danner ‘klynger’ innenfor rommet av valgmuligheter fordi andre v...
Skriftsproglig udvikling i grundskolens danskfag: Et korpusbaseret studie af elevtekster fra 5.-9. klassetrin
Skriftsproglig udvikling i grundskolens danskfag: Et korpusbaseret studie af elevtekster fra 5.-9. klassetrin
I ph.d.-afhandlingen "Skriftsproglig udvikling i grundskolens danskfag: Et korpusbaseret studie af elevtekster fra 5.-9. klassetrin" (2019-2022) undersøges det, hvordan grundskolee...

