Nyere forskning har vist…

Forskningen, som gjerne må identifisere seg med et prosjekt som «klarspråk», lever av gode spørsmål og må forholde seg kritisk til sitt emne. Artiklene i Klarspråk-nummeret av det nordiske vitenskapelige tidsskriftet Sakprosa (Vol. 7, nr. 2 (2015)) som meget kort presenteres her, har det til felles at de nettopp er kritiske: Klarspråksrådene savner språkog tekstvitenskapelig belegg, demokratibegrunnelsen for klarspråk forvitrer, offentlige verdidokumenter forvirrer, juridiske EU-oversettelser mangler mottakerbevissthet, og et prisvinnende standardbrev kan være vanskeligere å forstå enn brevet det skulle erstatte. SummaryIt is laudable when scientific researchers identify themselves with projects such as the plain language campaign. Good, and even enthusiastic, questions are what good science and research live by, but still the researchers’ basic attitude should be critical towards their subject. The articles in the Plain Language issue of the online journal Sakprosa (English summaries are available) share such a critical attitude, as they conclude that plain language guides lack linguistic and textological evidence; the democratic basis for plain language campaigns is disintegrating; public mission statements confuse; EU legal translators do not consider the readers of their texts; and an acclaimed standard letter from an official body may turn out to be more difficult to understand than its predecessor.