Javascript must be enabled to continue!
Forståelser av skjønnlitteratur og sakprosa i norskfagets oppgavekultur
View through CrossRef
Denne artikkelen utforsker hvilke forståelser av skjønnlitteratur og sakprosa elever kan utvikle gjennom oppgavene i lærebøker i norsk. Dette blir undersøkt gjennom en kvalitativ innholdsanalyse av 1943 oppgaver fra tre lærebøker for videregående skole. Resultatene viser at det er klare forskjeller mellom oppgavene i de tre hoveddelene av lærebøkene: Samlingene av skjønnlitterære tekster er dominert av åpne oppgaver der elevene inviteres til å uttrykke sine opplevelser og tolkninger av tekstene. I samlingene av sakprosatekster er det flere lukkede oppgaver der elevene skal avdekke tekstens mening gjennom å følge bestemte framgangsmåter. I tilknytningen til selve lærebokteksten er det et stort antall lukkede oppgaver der elevene skal finne og gjengi informasjon som er eksplisitt uttrykt i teksten. Gjennom å arbeide med disse oppgavene kan elevene utvikle en forståelse av at skjønnlitteraturen er rik på potensielle meninger, mens sakprosaen er enkel og entydig. De kan også få inntrykk av at lærebokteksten er en spesiell sakprosasjanger man ikke trenger å analysere kritisk. Disse resultatene indikerer at oppgavekulturen i norskfaget er preget av eldre faglige forståelser og ikke helt i tråd med den gjeldende læreplanen. This article explores which understandings of fiction and non-fiction students may develop through the assignments in textbooks in Norwegian Language Arts. This is investigated through a qualitative content analysis of 1943 assignments from three textbooks for upper secondary school. The results show that there is a marked difference between the assignments in the three main parts of the textbooks: The fiction anthologies are dominated by open assignments where the students are invited to express their experiences with and interpretations of the texts. I the non-fiction anthologies, there are several closed assignments where the students are instructed to reveal the meaning of the text by following certain procedures. Connected to the main text in the textbook, there is a large number of assignments where the students are asked to find and repeat information which is explicitly stated in the text. Through these assignments the students may develop the understanding that fiction is rich with potential meanings, while non-fiction is simple and unambiguous. They may also get the impression that the textbook itself is a special non-fiction genre, which is unnecessary to analyse critically. These results indicate that the assignment culture in Norwegian Language Arts is characterised by older academic understandings and not fully in line with the current national curriculum.
Title: Forståelser av skjønnlitteratur og sakprosa i norskfagets oppgavekultur
Description:
Denne artikkelen utforsker hvilke forståelser av skjønnlitteratur og sakprosa elever kan utvikle gjennom oppgavene i lærebøker i norsk.
Dette blir undersøkt gjennom en kvalitativ innholdsanalyse av 1943 oppgaver fra tre lærebøker for videregående skole.
Resultatene viser at det er klare forskjeller mellom oppgavene i de tre hoveddelene av lærebøkene: Samlingene av skjønnlitterære tekster er dominert av åpne oppgaver der elevene inviteres til å uttrykke sine opplevelser og tolkninger av tekstene.
I samlingene av sakprosatekster er det flere lukkede oppgaver der elevene skal avdekke tekstens mening gjennom å følge bestemte framgangsmåter.
I tilknytningen til selve lærebokteksten er det et stort antall lukkede oppgaver der elevene skal finne og gjengi informasjon som er eksplisitt uttrykt i teksten.
Gjennom å arbeide med disse oppgavene kan elevene utvikle en forståelse av at skjønnlitteraturen er rik på potensielle meninger, mens sakprosaen er enkel og entydig.
De kan også få inntrykk av at lærebokteksten er en spesiell sakprosasjanger man ikke trenger å analysere kritisk.
Disse resultatene indikerer at oppgavekulturen i norskfaget er preget av eldre faglige forståelser og ikke helt i tråd med den gjeldende læreplanen.
This article explores which understandings of fiction and non-fiction students may develop through the assignments in textbooks in Norwegian Language Arts.
This is investigated through a qualitative content analysis of 1943 assignments from three textbooks for upper secondary school.
The results show that there is a marked difference between the assignments in the three main parts of the textbooks: The fiction anthologies are dominated by open assignments where the students are invited to express their experiences with and interpretations of the texts.
I the non-fiction anthologies, there are several closed assignments where the students are instructed to reveal the meaning of the text by following certain procedures.
Connected to the main text in the textbook, there is a large number of assignments where the students are asked to find and repeat information which is explicitly stated in the text.
Through these assignments the students may develop the understanding that fiction is rich with potential meanings, while non-fiction is simple and unambiguous.
They may also get the impression that the textbook itself is a special non-fiction genre, which is unnecessary to analyse critically.
These results indicate that the assignment culture in Norwegian Language Arts is characterised by older academic understandings and not fully in line with the current national curriculum.
Related Results
Lærerstudenten som frafallen leser - Om litteraturens fremtid i norsk skole
Lærerstudenten som frafallen leser - Om litteraturens fremtid i norsk skole
Young people’s reading of literature is in decline in Norway, and research shows that teacher students read less than average. To be able to address this problem adequately we inve...
Den multimodala sakprosan
Den multimodala sakprosan
Alla sakprosatexter är multimodala, och denna artikel diskuterar relationen mellan sakprosaforskning och multimodalitetsforskning. Artikeln adresserar två frågor: Hur kan forskning...
Undervisning med litteraturlæremidler på mellemtrinnet
Undervisning med litteraturlæremidler på mellemtrinnet
Denne afhandling handler om læreres forståelser af og deres undervisning med litteraturlæremidler på skolens 5. og 6. klassetrin. Formålet med studiet er at undersøge, i hvor høj g...
Litterær sakprosa. Trenger vi egentlig begrepet?
Litterær sakprosa. Trenger vi egentlig begrepet?
I dette debattinnlegget diskuterer jeg hvorvidt det er viktig for forskning og for det litterære feltet generelt at litterær sakprosa anvendes som begrep. Jeg trekker i tvil verdie...
Tekstar på nynorsk i klasserom der bokmål er hovudmål – ei undersøking av lærarar sin bruk av og haldning til tekstar på nynorsk
Tekstar på nynorsk i klasserom der bokmål er hovudmål – ei undersøking av lærarar sin bruk av og haldning til tekstar på nynorsk
Forsking på kva tekstar ein les i skulen i Noreg har helst handla om lesing av skjønnlitteratur og sakprosa, og mindre om kva målform tekstane som vert lesne i klasseromma, har. Fl...
Formidlingsfellesskap i oversatt sakprosa: Pax Artes – et lite stykke Frankrike
Formidlingsfellesskap i oversatt sakprosa: Pax Artes – et lite stykke Frankrike
Artikkelen er en undersøkelse av hvordan involverte aktører har arbeidet for å skape interesse for fransk filosofi blant humanistisk orienterte lesere i Norge via serien Pax Artes ...
Hvad er fornuftig uenighed?
Hvad er fornuftig uenighed?
“Fornuftig uenighed” kunne være nøgleordet for det syn på offentlig politisk debat som jeg har arbejdet ud fra i bogen De svarer ikke, og som Ida Andersen har forholdt sig kritisk ...
Nyere forskning har vist…
Nyere forskning har vist…
Forskningen, som gjerne må identifisere seg med et prosjekt som «klarspråk», lever av gode spørsmål og må forholde seg kritisk til sitt emne. Artiklene i Klarspråk-nummeret av det ...

