Search engine for discovering works of Art, research articles, and books related to Art and Culture
ShareThis
Javascript must be enabled to continue!

Hvordan kan vi forstå skandinavisk militæraktivisme?

View through CrossRef
Siden Gulfkrigen i 1991 har skandinaviske land deltatt i nesten 30 år med sammenhengende krig, på blant annet Balkan, i Afghanistan, i Irak, Libya, Mali og Syria. Hvordan kan vi forstå denne formen for militæraktivisme? Tradisjonelle teorier fra realismen, institusjonalismen og konstruktivismen gir ingen gode svar. Innenfor organisasjonsteorien derimot, finnes det forklaringer knyttet til begrepet «strategisk kultur». Ved å utforske den strategiske kulturen i USAs militære styrker under krigene i Afghanistan, Irak og Libya trer det frem et tydelig mønster: det bombes for mye på militær side, og det snakkes for lite på diplomatisk side. I USAs doktriner levnes det lite til overs for dialog, forhandling og kompromiss. Dermed blir den strategiske kulturen innad i de militære styrkene et outrert uttrykk for en krigføringsform der operasjonene ses på som et null-sum spill. Resultatet blir oftest systemkollaps i statene som angripes. Denne kulturen har store konsekvenser for små skandinaviske allianseavhengige land: knappe forsvarsressurser trekkes inn i hengemyrerer det er vanskelig å komme ut av, ikke minst fordi koalisjonslederen selv, USA, forårsaker dem. Abstract in English:How Should Scandinavian Military Activism Be Understand?Since the 1991 Gulf War, Scandinavian states have continuously been engaged in various international operations, i.e. on the Balkans, in Afghanistan, in Iraq, Libya, Mali and Syria. How can we comprehend this peculiar form of Scandinavian military activism? Traditional theories derived from realism, institutionalism and constructivism provides few convincing explanations. Within organisational theory however, plausible explanations may be found though the concept of ‘strategic culture’. By exploring the military culture prevailing inside US forces operating in Afghanistan, Iraq and Libya, a consistent pattern arises: too much bombing from the military side, coupled with insufficient diplomatic talks. Little effort is paid to dialogue, negotiations and compromises. US warfighting thereby becomes a one-dimensional expression of a zero-sum game where the winner takes it all. The result is a collapse inside the states that are attacked. This culture has grave consequences for small Scandinavian allies: scarce military resources are trapped into a quagmire made by the coalition leader itself, the United States.
Cappelen Damm AS - Cappelen Damm Akademisk
Title: Hvordan kan vi forstå skandinavisk militæraktivisme?
Description:
Siden Gulfkrigen i 1991 har skandinaviske land deltatt i nesten 30 år med sammenhengende krig, på blant annet Balkan, i Afghanistan, i Irak, Libya, Mali og Syria.
Hvordan kan vi forstå denne formen for militæraktivisme? Tradisjonelle teorier fra realismen, institusjonalismen og konstruktivismen gir ingen gode svar.
Innenfor organisasjonsteorien derimot, finnes det forklaringer knyttet til begrepet «strategisk kultur».
Ved å utforske den strategiske kulturen i USAs militære styrker under krigene i Afghanistan, Irak og Libya trer det frem et tydelig mønster: det bombes for mye på militær side, og det snakkes for lite på diplomatisk side.
I USAs doktriner levnes det lite til overs for dialog, forhandling og kompromiss.
Dermed blir den strategiske kulturen innad i de militære styrkene et outrert uttrykk for en krigføringsform der operasjonene ses på som et null-sum spill.
Resultatet blir oftest systemkollaps i statene som angripes.
Denne kulturen har store konsekvenser for små skandinaviske allianseavhengige land: knappe forsvarsressurser trekkes inn i hengemyrerer det er vanskelig å komme ut av, ikke minst fordi koalisjonslederen selv, USA, forårsaker dem.
Abstract in English:How Should Scandinavian Military Activism Be Understand?Since the 1991 Gulf War, Scandinavian states have continuously been engaged in various international operations, i.
e.
on the Balkans, in Afghanistan, in Iraq, Libya, Mali and Syria.
How can we comprehend this peculiar form of Scandinavian military activism? Traditional theories derived from realism, institutionalism and constructivism provides few convincing explanations.
Within organisational theory however, plausible explanations may be found though the concept of ‘strategic culture’.
By exploring the military culture prevailing inside US forces operating in Afghanistan, Iraq and Libya, a consistent pattern arises: too much bombing from the military side, coupled with insufficient diplomatic talks.
Little effort is paid to dialogue, negotiations and compromises.
US warfighting thereby becomes a one-dimensional expression of a zero-sum game where the winner takes it all.
The result is a collapse inside the states that are attacked.
This culture has grave consequences for small Scandinavian allies: scarce military resources are trapped into a quagmire made by the coalition leader itself, the United States.

Related Results

"KAN KARDEŞİ"NDEKİ "KAN" SÖZCÜĞÜNÜN KÜLTÜREL BOYUTU VE KÖKENİ ÜZERİNE BİR DEĞERLENDİRME
"KAN KARDEŞİ"NDEKİ "KAN" SÖZCÜĞÜNÜN KÜLTÜREL BOYUTU VE KÖKENİ ÜZERİNE BİR DEĞERLENDİRME
Takip edebildiğimiz eski dönemlerden başlamak üzere, Türk kültüründe, “mutlak sadakat” ve “değişmez güven” ifadesi olarak pek çok tören ve bu törenler temelinde geliştirilmiş pek ç...
KANLI KOCA OĞLU KAN TURALI BOYU’NUN TARİHİ
KANLI KOCA OĞLU KAN TURALI BOYU’NUN TARİHİ
Dede Korkut Kitabı’ndaki altıncı boy Kanlı Koca Oğlu Kan Turalı Boyu’dur. Kanlı Koca Oğlu Kan Turalı Boyu’nda ve Kan Turalı ve Selcen Hatun tiplerinde en eskisi tarihin derinlikler...
Mer enn ord: Hvordan du kan vite hva KI kan (og ikke kan) hjelpe deg med i organisasjonslivet
Mer enn ord: Hvordan du kan vite hva KI kan (og ikke kan) hjelpe deg med i organisasjonslivet
Denne artikkelen presenterer og diskuterer konseptuelle rammeverk som ledere kan anvende for å vurdere når kunstig intelligens (KI) i form av språkmodeller kan bidra til bedre besl...
Podcastlytteren som hverdagskurator: En undersøgelse af podcastlytning som praksisfænomen i hverdagen
Podcastlytteren som hverdagskurator: En undersøgelse af podcastlytning som praksisfænomen i hverdagen
Streaming og on demand-mediebrug er en generel medietendens, der breder sig i disse år i kraft af digitaliseringen af medierne. Som et on demand-medie indebærer podcasten en meget...
Muligheter og utfordringer for likeverdighet i forskningspartnerskap
Muligheter og utfordringer for likeverdighet i forskningspartnerskap
I artikkelen undersøkes muligheter og utfordringer for likeverdige forskningspartnerskap mellom lærerutdanningsinstitusjoner og barnehagefeltet. Målet er å forstå hvordan partnersk...
Bruikbaarheid van ChatGPT-4V(Vision) om lugfoto’s te ontleed, dryfvere wat aanneem kan bevorder en implikasies vir Geografie-klaskamers
Bruikbaarheid van ChatGPT-4V(Vision) om lugfoto’s te ontleed, dryfvere wat aanneem kan bevorder en implikasies vir Geografie-klaskamers
ChatGPT-4V kan lugfoto’s redelik suksesvol ontleed, tog is die implikasies daarvan vir Geografie-klaskamers nog nie ondersoek nie. Die doel van hierdie verkennende gevallestudie wa...
Farklı Kan Grupları Nekrotizan Enterokolit Gelişimini Etkiler Mi?
Farklı Kan Grupları Nekrotizan Enterokolit Gelişimini Etkiler Mi?
Amaç: Nekrotizan enterokolit (NEK) prematüre bebeklerde intestinal nekroz ile karakterize, ciddi morbidite ve mortalite ile sonuçlanan bir hastalıktır. Prematürelik dışında kesin p...
Marina miljön i 8+fjordar – nuvarande kunskap om ekosystemet och de mänskliga belastningarna
Marina miljön i 8+fjordar – nuvarande kunskap om ekosystemet och de mänskliga belastningarna
8+fjordar-området är topografiskt väldigt varierande. Vattenutbytet är långsamt och tillförseln av näringsämnen stor. Största delen av näringsämnen stannar kvar i fjordarna. Mest i...

Back to Top