Verken avdekkende eller forebyggende: Analyse av revisors rolle i utfall av økonomiske straffesaker

De siste ti årene har det vært en økning i rapportert omfang av økonomisk kriminalitet. Samtidig, etter at EUs revisjonsdirektiv kom i 2006, har det vært endringer i det norske revisjonsregelverket og hvitvaskingsregelverket som tydeliggjør revisors rolle i å øke tilliten til finansiell rapportering, herunder å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet. Formålet med denne undersøkelsen er å se hvorvidt kravene gjenspeiles i revisors faktiske handlinger, ved å besvare følgende forskningsspørsmål: Hva er revisors rolle i økonomiske straffesaker, og har det endret seg det siste tiåret? Vi besvarer dette ved å analysere 158 dommer avsagt i økonomiske straffesaker i tingretten, lagmannsretten og Høyesterett i perioden 2009 til 2021. Analysen av rettsavgjørelsene viser at revisor i hovedsak innehar to hovedroller i økonomiske straffesaker: Revisor har avlagt revisjonsberetning der det i etterkant er avdekket lovbrudd, eller revisor fungerer som vitne eller sakkyndig. Til tross for at revisjonsregelverket forutsetter at revisor bidrar til å avdekke økonomisk kriminalitet, ser dette sjelden ut til å være tilfellet. Kun i ni av 158 dommer fremgår det at revisor har avdekket den straffbare handlingen. Derimot fremgår det at revisor har hatt en viktig rolle knyttet til bevisføringen i straffesakene – tiltalte blir dømt i 93 prosent av disse tilfellene. Vi analyserer funnene ut fra teori om institusjonell logikk som viser at det er et vedvarende gap mellom revisors lovpålagte profesjonsansvar med å avdekke økonomisk kriminalitet, og revisors faktiske håndtering av dette ansvaret.