Filmanmeldelsens retorikk

Roger Cherry plasserte i sin tid den litterært konstruerte persona og det utenomtekstlige ethos som to forbundne, men uavhengige punkter på samme linje.1 Imidlertid vokser ethos frem fra både personlige og institusjonelle kilder, mens persona må fungere i forhold til en sosialt og institusjonelt bestemt sjanger. En analyse av et korpus av norske filmanmeldelser viser at persona under visse forutsetninger er under anmelderens kontroll, mens ethos er langt vanskeligere å kontrollere på grunn av den institusjonelle komponenten. De to begrepene er dermed vanskelige å plassere på samme linje; et sterkere skille mellom personlig og institusjonell ethos2 er nødvendig.