Lytte fram forundringsøyeblikk

I denne artikkelen reflekterer vi over hvordan den lyttende pedagogen i gjensidig dialog med barn, ved hjelp av pedagogisk dokumentasjon, kan fange barns forundringsøyeblikk under tilegnelsen av trinn i lytteprosessen. Med utgangspunkt i en praksisfortelling med sang- og lytteaktiviteter, beskriver vi lyttetrinnene hos barn og reflekterer over deres forundringsresponser når de møter noe nytt. Forundringsresponsene beskrives som lyttemarkører og empirien er hentet fra én konkret lyttesituasjon. Resultatet viser at 3–6-åringer har synlige markører som kan knyttes til lyttetrinnene. Pedagogisk dokumentasjon viser at lyttemarkørene for trinnene forstå, huske og evaluere overlapper, som vanskeliggjør å avgjøre hvilket trinn de representerer. Derav presenterer vi synspunktet at lytteprosessen best lar seg beskrive sekvensvis. Formålet med artikkelen er å bidra til metodeutvikling for identifisering av skjulte trinn i barns lytteprosess. Samtidig er det et mål å framstille pedagogisk dokumentasjon som et demokratisk og hensiktsmessig redskap for å undersøke barns tilegnelse av lytteferdigheter. ENGLISH ABSTRACT The search for listening moments of wonder In this article we reflect on how the listening pedagogue in reciprocal dialogue with children and on the grounds of pedagogical documentation, can capture moments of wonder in children’s acquisition of steps in the listening process. Based on a narrative of song and listening activities, we describe the listening steps and reflect on children’s responses regarding their wonder when faced with something new, in this case tonal change during singing. The responses of wonder are described through listening markers. Data is collected from one listening situation. The result shows that children at 3–6 years have visible listening markers that can be connected to listening steps. Pedagogical documentation reveals that listening markers of the steps understand, remember and evaluate, overlap, making it difficult to decide which step they represent. Hence, we regard the listening process to be best described in sequences containing a variation of steps. The purpose of this work is to contribute to the development of a method for identifying listening markers for hidden steps in children’s listening process. Simultaneously, it is a goal to portray pedagogical documentation as a democratic and suitable tool for the examination of children’s acquisition of listening skills.