Bostedsløse, uteliggere og tiggere – konstruksjon av «verdige trengende» og «de andre»

I løpet av to tiår er betegnelser som løsgjenger, hjemløs og uteligger erstattet av begrepet bostedsløs i forskning, offentlige dokumenter og til dels i mer uformelle sammenhenger. Begrepet bostedsløs markerer at problemet dreier seg om fravær av bolig, selv om andre merkelapper for sosiale avvik, som historisk har fulgt denne gruppa, fremdeles henger ved. Begrepsendringen, sammen med en sosial vending i boligpolitikken fra generell til sosial boligpolitikk, bidro til at bostedsløse har fått, eller har nærmet seg, en posisjon som «verdige trengende», de som moralsk sett har rett til hjelp. I løpet av denne perioden ble en nye gruppe, betegnet som fattige tilreisende og «rumenske tiggere», synlige i gatene. Denne gruppa fattige tilreisende lever som bostedsløse, men de er ikke regnet som del av populasjonen av bostedsløse her i landet. Kapittelet undersøker om og eventuelt hvordan massemediene representert ved riks- og regionavisene er med på å forme ideen om våre egne bostedsløse som verdige trengende versus ideen om fattige tilreisende, som «de andre» utenforstående. Pressa er i hovedsak positiv eller nøytral i dekningen av bostedsløshet og tigging, men gjennom innrammingen (framing) bidrar avisene til å forme og opprettholde dikotomien mellom «våre bostedsløse» og «de andre».