Ødemarken – Det herreløse land

Artikkelen undersøker relasjonen mellom menneske og natur i Knut Hamsuns Markens grøde (1917) og Stina Aronsons Hitom himlen (1946). Et komparativt perspektiv inspirert av postkolonial økokritikk viser at begge tekstene forholder seg aktivt til et sett av ideologisk ladede forestillinger knyttet til den nordlige ødemarken som motivfelt. Ved å sammenligne fremstillinger av bønder, landskap, dyr, samer og overnaturlige krefter, blir det tydelig at forfatternes måte å forholde seg til dette motivfeltet på, er preget av ganske ulike syn på menneske og natur. Artikkelen tar for seg noen pregnante tekststeder der slike ideologiske posisjoner blir særlig tydelige. Dermed kan artikkelen også leses inn i en pågående diskusjon av Hamsuns omstridte nobelprisroman som en økologisk tekst. Det komparative, situerende og ideologikritiske perspektivet bidrar til å nyansere tidligere økokritiske lesninger, særlig knyttet til samenes status i teksten.