Monologiske miljødialoger – Ole Mathismoen og Jenny Jordahls tegneserie Grønne greier – Monological Envionmental Dialogues – Ole Mathismoen and Jenny Jordahl's Comic Grønne greier

Grønne greier. Om natur og miljø og sånn (2018) av miljøjournalist Ole Mathismoen og illustratør Jenny Jordahl er en samling ensides tegneserier fra Aftenposten junior der karakterene Ole og Jenny samtaler om ulike temaer knyttet til natur og miljø. I denne artikkelen undersøker jeg hvordan teksttypen dialog blir brukt for å presentere en slik tematikk for unge lesere. Jeg argumenterer for at dialogen er en teksttype med et stort potensial for å skape tekster som er dialogiske i bakhtinsk forstand, og en dialogisk framstilling av miljøtematikk er ifølge forskning om utdanning for bærekraftig utvikling viktig for å forberede barn og unge på å møte framtidens utfordringer. Grønne greier er imidlertid en utpreget monologisk tekst. De to karakterene representerer det samme perspektivet på miljøspørsmålene, og alternative perspektiver blir i stor grad holdt utenfor. Konsekvensen av dette kan være at boka motvirker sine egne uttalte ambisjoner om å inspirere og lære barn og unge hvordan de kan leve mer miljøvennlige liv. AbstractGrønne greier. Om natur og miljø og sånn (2018) by environmental journalist Ole Mathismoen and illustrator Jenny Jordahl is a collection of one-page comics from Aftenposten junior where the characters Ole and Jenny talk about different themes related to nature and the environment. In this article, I investigate how the text type dialogue is used to present such issues for young readers. I argue that the dialogue is a text type with a great potential for creating texts that are dialogical in the Bakhtian sense, and according to research on education for sustainable development, a dialogical presentation of environmental questions is important for preparing children and young people to meet the challenges of the future. However, Grønne greier is distinctly a monological text. The two characters represent the same perspective on environmental issues, and alternative perspectives are largely excluded. The consequence of this may be that the book counteracts its own stated ambitions to inspire and teach children and young people how to live more environmentally friendly lives