Javascript must be enabled to continue!
Olav Duun
View through CrossRef
Olav Duun (1876–1939) hadde status blant de største forfatterne i sin tid, også internasjonalt. Siden havnet han i skyggen av de andre store fra sin generasjon, Sigrid Undset og Knut Hamsun. Det fins imidlertid gode grunner til å løfte frem forfatterskapet på nytt, noe de 13 artiklene i denne boken tydelig viser.
Duun har for eksempel mye å melde om forholdet mellom mennesket og naturen, et tema som blant annet diskuteres i bidragene fra Einar Vannebo, Renate Nordnes og Grethe Fatima Syéd. Kanskje kan novellene – som John Brumo og Audhild Norendal skriver om – være en vei inn i forfatterskapet? Bidragene i denne boka berører ellers temaer som alderdom (Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy), eksistensialisme (Sveinung Nordstoga), litteraturens historiedidaktiske potensial (Heming Gujord), Duuns plass i kanon (Erik Bjerck Hagen) og endrede normer for barnelitteratur (Hallvard Kjelen).
Med den store bredden i tilnærminger og perspektiver forfatterne bringer til torgs, er det grunn til å håpe på fortsatt og økt interesse for forfatterskapet, både innenfor akademia, i skolen og blant det bredere lag av lesere. Duuns tekster utfordrer oss på stadig nye måter, slik litteratur av stort format kan gjøre, og artiklene i denne boken viser, sammen og hver for seg, at vi fortsatt har noe å lære av Duun om det å være menneske i verden.
Title: Olav Duun
Description:
Olav Duun (1876–1939) hadde status blant de største forfatterne i sin tid, også internasjonalt.
Siden havnet han i skyggen av de andre store fra sin generasjon, Sigrid Undset og Knut Hamsun.
Det fins imidlertid gode grunner til å løfte frem forfatterskapet på nytt, noe de 13 artiklene i denne boken tydelig viser.
Duun har for eksempel mye å melde om forholdet mellom mennesket og naturen, et tema som blant annet diskuteres i bidragene fra Einar Vannebo, Renate Nordnes og Grethe Fatima Syéd.
Kanskje kan novellene – som John Brumo og Audhild Norendal skriver om – være en vei inn i forfatterskapet? Bidragene i denne boka berører ellers temaer som alderdom (Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy), eksistensialisme (Sveinung Nordstoga), litteraturens historiedidaktiske potensial (Heming Gujord), Duuns plass i kanon (Erik Bjerck Hagen) og endrede normer for barnelitteratur (Hallvard Kjelen).
Med den store bredden i tilnærminger og perspektiver forfatterne bringer til torgs, er det grunn til å håpe på fortsatt og økt interesse for forfatterskapet, både innenfor akademia, i skolen og blant det bredere lag av lesere.
Duuns tekster utfordrer oss på stadig nye måter, slik litteratur av stort format kan gjøre, og artiklene i denne boken viser, sammen og hver for seg, at vi fortsatt har noe å lære av Duun om det å være menneske i verden.
Related Results
The Saint Olav Drama (Spelet Om Heilag Olav): A perpetual mobile machine? Roots, rituals and respect
The Saint Olav Drama (Spelet Om Heilag Olav): A perpetual mobile machine? Roots, rituals and respect
Abstract
This article discusses the reasons why The Saint Olav Drama (Spelet om Heilag Olav) has had such a continuous long run, and focuses specifically on the role...
3. Vi skal vinne over naturen. Eller skal vi?
3. Vi skal vinne over naturen. Eller skal vi?
Denne artikkelen undersøker noen naturbeskrivelser i Olav Duuns forfatterskap, sorterer dem grovt i typer, og diskuterer hvordan de kan tenkes å fungere for fiksjonspersonene og fo...
4. Olav Duun som barnebokforfattar. «Storbaaten»
4. Olav Duun som barnebokforfattar. «Storbaaten»
Kapittelet tek føre seg den eine av to barnebøker Olav Duun gav ut under pseudonymet Ole Raabye, nemleg Storbaaten (1912). Grunnpåstanden er at Storbaaten vart til i spennet mellom...
10. Orda om menneska. Olav Duuns «Ettermæle» i lys av eksistensialisme og rolla til subjektet
10. Orda om menneska. Olav Duuns «Ettermæle» i lys av eksistensialisme og rolla til subjektet
Olav Duun gav ut romanen Ettermæle i 1932. Duun-forskarar reknar 30-åra som ein periode der forfattaren prøvde ut nye litterære framstillingsformer, og Ettermæle må vurderast i lys...
6. Sårbarhet som inngang til Olav Duuns novellekunst i skolen
6. Sårbarhet som inngang til Olav Duuns novellekunst i skolen
Dette kapittelet diskuterer hvordan Olav Duuns noveller kan brukes i litteraturundervisningen i skolen i dag. Duun har tradisjonelt hatt en kanonisert status i norsk skole. Med inn...
7. «Alltid ei lære i det som blir fortalt»
7. «Alltid ei lære i det som blir fortalt»
Det er med rette påpekt at Olav Duuns forfatterskap bærer preg av den muntlige tradisjonen i Namdalen, noe som særlig gjelder novellene. Mellom debuten i 1907 og 1930 utga Duun fir...
Aspects du génie littéraire norvégien. Aux sources du sentiment identitaire : de Wergeland à Olav Duun
Aspects du génie littéraire norvégien. Aux sources du sentiment identitaire : de Wergeland à Olav Duun
A une période où la Norvège cherchait à affirmer son identité, les auteurs du romantisme national comme Wergeland, Bjørnson ou Ibsen ont largement puisé dans une tradition qui fais...
1. Naturen i «Juvikfolke»
1. Naturen i «Juvikfolke»
Naturen er innskriven i eit forvitneleg verdimønster når det gjeld synet på menneske, kultur og religion i Juvikfolke. For det første har han funksjon som ramme og materiell ressur...

