Konfliktspekteret: Sammensatte konflikter

Artikkelen tar utgangspunkt i de endringene som krig og krigføring gjennomgår i vår tid. Krigens natur som en voldshandling i en politisk hensikt er uendret, men krigens karakter representert ved aktører, mål, metoder og midler er blitt stadig mer nyansert og mangfoldig etter den kalde krigens slutt. En viktig del av et mer diversifisert bilde av moderne krig er hybridkrig, som er kombinasjonen av regulær militærmakt med irregulære fysiske, elektroniske og kognitive virkemidler – sabotasje, undergraving, cyberangrep, påvirkning av meningsdannelsen i samfunnet og tilsvarende. Irregulære maktmidler brukes imidlertid i stigende grad uavhengig av konvensjonell militærmakt, i konflikter under terskelen for åpen væpnet konflikt. Fremveksten av hybridkrig skyldes først og fremst dens fordeler relativt til væpnet konflikt med hensyn til lavere risiko og kostnader, samt at virkemiddelbruken kan være vanskelig å attribuere til en bestemt aktør. Den har imidlertid også et bidrag fra teknologiutviklingen ved at informasjonsteknologien og dermed informasjonssamfunnet har skapt cyberdomenet som en ny arena for påvirkning av personer og institusjoner som ikke eksisterte tidligere. Hensikten vil være å påføre andre stater skade som svekker økonomien, skader samfunnsviktige funksjoner, svekker befolkningens tillit til myndighetene og forsterker motsetninger av politisk, kulturell eller annen art innad i samfunnet. Artikkelen analyserer hvor sårbart det norske samfunnet er for slike anslag, hvordan hybride angrep vil kunne fortone seg i norsk kontekst og hvilke mottiltak som kan være aktuelle. Abstract in EnglishThe Conflict Spectrum: Compound ConflictsThe article takes as its point of departure the changes contemporary warfare is presently undergoing in terms of its actors, ends, ways and means. Whereas the nature of war as an act of violence with political intent remains the same, these parameters are becoming more diverse in our time. An important element of this is the combination of conventional military force with irregular physical, electronic or cognitive means such as sabotage, subversion, cyber attacks, disinformation campaigns, etc. Irregular means, however, are also increasingsly applied independently of regular military force in conflicts below the threshold of open armed conflict. The emergence of hybrid warfare on a greater scale is due to its relative advantages when compared to open war, in terms of its lesser cost and risk, as well as the problem of attributing such methods to a specific actor. Another source of increasing importance is technology’s creation of an entirely new warfare domain, the cyber domain, and with it the age of information, which is ideally suited to this kind of war. Its purpose is to harm the economy, disrupt critical infrastructure, reduce public trust in government and reinforce antagonism based on political, social, economic, ethnic or other differences within society. The article analyzes the vulnerability of Norwegian society to such attacks, outlines the probable type and scope of such attacks, and to conclude, offers some advice on possible countermeasures.