Mikrofinans: Fra helt til kjeltring?

Motivert av den senere tids kritikk av mikrofinans, blant annet slik den fremkom i en dokumentar kalt «Fanget i mikrogjeld» som ble sendt på NRK i november 2010, undersøker vi i denne artikkelen hvorvidt mikrofinanstilbyderne (MFIene) krever uforholdsmessig høye renter, hvorvidt profittjaget er økende, og om MFIene beveger seg bort fra de fattige kundesegmentene. Våre funn indikerer at snarere enn å være en bransje med høy fortjeneste så sliter bransjen med høye kostnader og lav inntjening. Vi finner også at fokuset på å betjene fattige kunder ikke endres over tid. Mikrofinans er en bransje i sterk vekst. Hvorvidt økt tilgang på mikrofinans fører til en fastlåst økonomi med lite innovasjon, lav produktivitet og stor uformell sektor, er problemstillinger som i svært liten grad er diskutert i litteraturen, men som bør gjøres til gjenstand for flere studier i fremtiden. For egen del føler vi oss rimelig trygge på at finansiell intermediasjon, altså at sparepenger lokalt blir gjort tilgjengelig som utlån lokalt, har noe for seg også for fattige mennesker. Men et entydig fokus på å nå de fattigste bør erstattes av et kombinert fokus hvor også små og mellomstore bedrifter bør bli betjent av MFIer. Mulighetene for innovasjon og økt produktivitet er tross alt bedre i små og mellomstore bedrifter enn i mikrobedrifter.