Javascript must be enabled to continue!
1. Saemien healsoedotkemejarnge – geerve 20-jaepien båeries noere
View through CrossRef
Saemien healsoedotkemejarnge (Senter for samisk helseforskning – SSHF) tseegkesovvi 2001 Sosijaale- jïh healsoedepartemeenteste mij stilli dotkemebaseereme daajroem buektedh healsoen jïh jieledetsiehkiej bïjre saemien årroji luvnie Nöörjesne. 20 jaepieh jarngen barkijh leah ovrehte 160 vitenskapeles tjaalegh bæjhkoehtamme, jïh 17 dåakteregraadh leah dorjesovveme. Stoerre leavloe bïejesåvva daajroem årroejidie åehpiedehtedh, mij daate heevehtimmiebæjhkoehtimmie vuesehte. Dïhte stoerre healsoe- jïh jieledetsiehkiegoerehtimmie SAMINOR lea jarngen uvtemesth darjome jïh vihkielommes gaaltije maam daajrojne healsoen, jieledehammoen jïh jieledevuekiej bïjre utnebe saemien årroji luvnie. Lissine SSHF tjïrrehtamme jallh meatan orreme jieniebinie stoerre daatatjöönghkeme- jïh dotkemeprosjektine. Skïemtjelassh jieledehammoen gaavhtan (vaajmoe- jïh vïrreåerieskïemtjelassh jïh sohkerejaamedh-gæbja) jïh psykiske healsoe leah vihkeles dotkemesuerkieh jarngesne. Gaavnoe dan stoerre låhkoen bïjre vædtsoesvoeteste saemien årromedajvine jïjnjem ållermaehtemem åadtjoeji medijinie. Seammalaakan prosjekte «Rein som næringsmiddel» (Bovtse goh beapmoemehtie), mij orre daajroem buakteme beapmoesisvegen jïh byjresedaalhkesi bïjre bearkosne jïh sysngelinie bovtseste. Jalhts SSHF annje lea onne jarnge, mijjieh noerebaelien mijjen duakan bïejebe jïh geerve jieliedasse vaedtsebe stoerre syjhtedassigujmie. Hijven dialogh dovne seabradahkeaktöörigujmie, dotkemebyjresigujmie jïh ij goh unnemes årrojigujmie sijhtieh eevre vihkeles årrodh juktie lyhkesidh.
Title: 1. Saemien healsoedotkemejarnge – geerve 20-jaepien båeries noere
Description:
Saemien healsoedotkemejarnge (Senter for samisk helseforskning – SSHF) tseegkesovvi 2001 Sosijaale- jïh healsoedepartemeenteste mij stilli dotkemebaseereme daajroem buektedh healsoen jïh jieledetsiehkiej bïjre saemien årroji luvnie Nöörjesne.
20 jaepieh jarngen barkijh leah ovrehte 160 vitenskapeles tjaalegh bæjhkoehtamme, jïh 17 dåakteregraadh leah dorjesovveme.
Stoerre leavloe bïejesåvva daajroem årroejidie åehpiedehtedh, mij daate heevehtimmiebæjhkoehtimmie vuesehte.
Dïhte stoerre healsoe- jïh jieledetsiehkiegoerehtimmie SAMINOR lea jarngen uvtemesth darjome jïh vihkielommes gaaltije maam daajrojne healsoen, jieledehammoen jïh jieledevuekiej bïjre utnebe saemien årroji luvnie.
Lissine SSHF tjïrrehtamme jallh meatan orreme jieniebinie stoerre daatatjöönghkeme- jïh dotkemeprosjektine.
Skïemtjelassh jieledehammoen gaavhtan (vaajmoe- jïh vïrreåerieskïemtjelassh jïh sohkerejaamedh-gæbja) jïh psykiske healsoe leah vihkeles dotkemesuerkieh jarngesne.
Gaavnoe dan stoerre låhkoen bïjre vædtsoesvoeteste saemien årromedajvine jïjnjem ållermaehtemem åadtjoeji medijinie.
Seammalaakan prosjekte «Rein som næringsmiddel» (Bovtse goh beapmoemehtie), mij orre daajroem buakteme beapmoesisvegen jïh byjresedaalhkesi bïjre bearkosne jïh sysngelinie bovtseste.
Jalhts SSHF annje lea onne jarnge, mijjieh noerebaelien mijjen duakan bïejebe jïh geerve jieliedasse vaedtsebe stoerre syjhtedassigujmie.
Hijven dialogh dovne seabradahkeaktöörigujmie, dotkemebyjresigujmie jïh ij goh unnemes årrojigujmie sijhtieh eevre vihkeles årrodh juktie lyhkesidh.
Related Results
4. Leavloe jïh bijjieleavloe SAMINOR
4. Leavloe jïh bijjieleavloe SAMINOR
Doh jeanatjommes geerve almetjh Nöörjesne (75 % ålmijste jïh 60 % gujnijste) leah daelie fer lyövlehke jallh fer buajtehks; dej kråahpemaasseindekse (KMI) lea ≥ 25 kg/m2. Tjaalege ...
10. Symptovmh byöpmedimssturremidie jïh madtjelesvoetese jïjtse kråahpine
10. Symptovmh byöpmedimssturremidie jïh madtjelesvoetese jïjtse kråahpine
Daan beajjetje seabradahkesne bijjieleavloe jïh buajtehksvoete daamtaj gååvnesieh jïh leah dan åvteste vielie jååhkesjamme sjïdteme stoerre bieline årroejijstie. Seamma tïjjen medi...
8. Metabovlen syndrovme, buajhtehksvoete jïh etnisiteete saemien jarngedajvin
8. Metabovlen syndrovme, buajhtehksvoete jïh etnisiteete saemien jarngedajvin
Metabovlen syndrovme lea tjomhpe vaahrafaktovrijstie vaajmoe- jïh vïrreåerieskïemtjelasside jïh diabetese 2. såarhte. Daah vaahrafaktovrh leah stueriedamme gaskebullegievlie, jolle...

