Det epistemologiske grunnlaget for tolking

De siste tretti årene har det dialogiske vitenskapsteoretiske perspektivet på språk i samhandling vært dominerende innen forskning på tolkemedierte samtaler. I denne artikkelen vil jeg vise til noen sammenfallende trekk ved spørsmål om mening og premisser for forståelse mellom dialogisme, fenomenologi og hermeneutikk. Jeg vil argumentere for at begreper fra fenomenologien, somintensjonalitet og intersubjektivitet, og begreper fra hermeneutikken, som forståelseshorisont, den hermeneutiske sirkel og forutforståelse, kan gi ytterligere innsikt i tolkede samtaler. Hensikten medartikkelen er å vise at samspillet mellom mennesket og virkeligheten, som står sentralt innen fenomenologisk og hermeneutisk tenkning, kan være nøkkelen til en mer helhetlig forståelse av det som skjer mellom samtalepartene idet det som Gadamer beskriver som ’forståelsens under’ finner sted.Samtidig bidrar dette perspektivet til å løfte diskusjonen om mening og forståelse ut av den konkrete samtalesituasjonen og opp på et mer overordnet og abstrakt filosofisk plan. Nøkkelord: tolking, oversettelse, mening, forståelse, hermeneutikk, fenomenologi