Sammensatte uttrykk i konsekutiv frammøtetolking

Denne artikkelen undersøker samspillet mellom primærdeltakerne og tolk, i tolkede samtaler. Den setter søkelyset på hvordan meningsbærende elementer som ikke uttrykkes verbalt, men som gis mening i krysningspunktet mellom kropp, artefakter og tale, tas i bruk for å forhandle fram mening. Artikkelenviser hvilken betydning slike sammensatte uttrykk (composite utterances) kan ha for meningsskaping i samtalen og hvordan tolken gjengir dette samspillet mellom aktørenes kroppslige handlinger og denverbale dimensjonen. Studien som presenteres, er gjennomført som observasjon av autentiske institusjonelle samtaler med tolk. Funn fra denne antyder at tolken ofte tyr til tydeliggjøringer og spesifisering av referanse i sammensatte uttrykk. Nøkkelord: tolkede samtaler, meningsskaping, sammensatte uttrykk, multimodalitet, koherens, referanser