Om dyr og folk

Et av de prekære spørsmålene i tenkningen om mennesket er hvordan vi skal forstå forholdet mellom menneske og dyr. Denne relasjonen sier noe om oss selv og vår egen plass i verden. I denne artikkelen vil jeg reflektere over hvordan vi kan fange inn det menneskelige uten å mistesyn for forbindelseslinjene våre til dyr. Artikkelen starter med en diagnostisk del, mer presist med en redegjørelse for det jeg kaller eksklusivitetsmistaket, et mistak som jeg tar for å være en av kildene til at vi ikke ser disse forbindelseslinjene. Den fortsetter med en refleksjon over begrepet menneske og det menneskelige, ikke minst ut fra betraktninger om hvordan det menneskelige kan gå tapt. Siktemålet er å nå fram til en måte å tenke på det vi har og deler i kraft av at vi er mennesker som noe som er forbundet med (om enn ikke identisk med, og ikke reduserbart til) noe vi deler med ikke-menneskelig liv i verden.Artikkelen forsøker å kombinere et mangfoldig materiale. Filosofisk tar artikkelen utgangspunkt i en tolkning av et moment i senfilosofien til Ludwig Wittgenstein. Sentralt i resonnementet står desssuten den amerikanske filosofen Cora Diamonds oppgjør med den utilitaristiske australske filosofen Peter Singer. Jeg gir også lesninger av noen litterære tekster av henholdsvis Seamus Heaney og J. M. Coetzee, samtidig som selvbiografiske bidrag fra Lévinas spiller en vesentlig rolle for fremstillingen. Men først og sist er artikkelen et forsøk på å indikereen forhåpentligvis fruktbar filosofisk arbeidsmåte for strevet med det antropologiske spørsmålet "Hva er et menneske?", en arbeidsmåte som ikke svikter sitt store emne altfor fort og lett.