Hvilke regnskapsmessige nøkkeltall bruker norske banker som lånevilkår, og hvorfor brukes disse?

Lånevilkår basert på regnskapsmessige nøkkeltall brukes aktivt av banker og er viktige fordi de gir informasjon om potensielle betalingsvansker i forkant og kan gi banken rettslig grunnlag for utvidet innsyn eller inngripen når visse forhold inntreffer (Ball et al., 2015; Paglia, 2002). God regnskapsskikk (GRS) har endret seg de siste tiår, spesielt drevet av innføringen av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS). Dette har hatt betydelige konsekvenser for relevansen av ulike regnskapsverdier. Beaver et al. (2012) finner at IFRS har medført svakere konkursprediksjonsevne for tradisjonelle regnskapsmessige nøkkeltall. Aae et al. (2018) finner at andre regnskapsmessige nøkkeltall enn de tradisjonelle gir vesentlig bedre konkursprediksjonsevne. Spørsmålet er hvorvidt banker har tatt dette inn over seg og endret bruk av tradisjonelle regnskapsmessige nøkkeltall eller justerer rapporterte regnskapstall før de bruker dem som lånevilkår. Vår studie gir direkte innsyn i norske bankers faktiske bruk av regnskapsmessige nøkkeltall og baserer seg på informasjon innhentet direkte fra bankene og intervjuer med kredittansvarlige. Utvalget består av ni banker som til sammen dekker cirka 75 prosent av det totale brutto bedrifts-utlånsmarkedet i Norge. Vi finner at bankene hovedsakelig bruker de samme regnskapsmessige nøkkeltallene i sine låneavtaler som før. Egenkapitalandel og gjeld/EBITDA er de mest brukte lånevilkårene, dernest kommer markedsbaserte eiendelsverdier, markedsbasert egenkapitalandel og minimum kontantbeholdning. Rente- og gjeldsdekningsgrad, arbeidskapital og likviditetsgrad brukes også, men i mindre grad. Bankene krever videre sjelden bearbeiding av regnskapsmessige regnskapstall som inngår i lånevilkår, med unntak av å fjerne effekten av nye regnskapsregler. Gjennom intervjuene avdekkes også hvorfor bankene bruker nøkkeltall som de gjør. Bankene finner ikke bearbeiding hensiktsmessig fordi de er opptatt av å holde låneavtalene enkle. I tillegg viser våre funn at regnskapsmessige nøkkeltall som lånevilkår ikke kun har til hensikt å predikere konkurs og mislighold. Noen nøkkeltall brukes også av andre hensyn, som å styre atferd eller fordi det er enkelt å bruke.