Lesing som protestantisk utfordring

Mindre enn hundre år etter Gutenberg var trykkpressa blitt eit nøkkelelement i det som nokre har framstilt som ein «endringsmekanisme» som skapte «kommunikasjonsrevolusjon». Andre har heller sett trykkpressa som ein teknologi for å konsolidere institusjonell makt og dermed også grepet om samfunn og innbyggjarar. Relasjonar mellom statsmakt og prentemediet skapte nye standardar for personretta kontroll. Samstundes medverka protestantismen med hjelp av prenta medium sterkt til å gje skriftkultur tilnærma allmenn relevans, især ved å endre trongen for bøker og ved å forme vilkår for bruken. Ein vesentleg grunn låg i protestantismens personreligiøsitet, dvs. i vektlegginga av det særeigne forholdet mellom den einskilde og guddomen. Grunnlaget var Luthers fem maksimar, som vart omgjort til ein praktisk handlingsregel om at lekfolk ved sjølvsyn skulle kome til sann erkjenning gjennom individualisert bibellesing.